Erfaringer med røykevaner og røykeslutthjelp fra helsevesenet - En kvalitativ studie med pasienter som har åreforkalkning i beina

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Røyking har negative konsekvenser for helsen, blant annet kan den føre til åreforkalkning i beina. Den rammer 12-15 prosent av personene over 65 år i Norge. Livsstilsendring i form av røykeslutt er viktig for å forhindre videre utvikling av sykdommen og nye sykdommer. Dagens røykeintervensjoner tar ofte utgangspunkt i hva fagfeltet mener, og hva de som blir er eksperter synes er viktig for røykeslutt. Hensikten med denne oppgaven er å få innblikk i erfaringer og ønsker med røykeslutthjelp fra helsevesenet. Metode: Dataene er hentet fra 6 semistrukturerte intervjuer med informanter som har vært innlagt på sykehus på bakgrunn av åreforkalkning i beina. Analysen har tatt utgangspunkt i grounded theory. Hovedfunn: Et av hovedfunnene i denne oppgaven viser at informantene ønsker informasjon om røykeslutt i forbindelse med diagnosen røykebein og ved innleggelse på sykehus av samme årsak. Fåtallet har fått røykesluttinformasjon fra helsevesenet. Hvis helsevesenet gir røykesluttinformasjon i situasjoner som ikke er relevante og på en bastant måte, fører det til opprettholdelse av røykeatferd. Røykeslutthjelp må tilrettelegges for den enkelte og informasjon om røykeslutt fra tidligere røykere er ønskelig. Vanen med røyken er den største utfordringen i forbindelse røykeslutt og er med på å opprettholde røykingen. De som har sluttet å røyke har erfart at det har vært enklere enn de hadde sett for seg på forhånd. Det sosiale nettverket, fremtidig helse og opplevelsen av sammenhengen mellom røyking og røykebein påvirker ønsket om å endre røykeatferden. Konklusjon: Denne studien viser at det norske helsevesenet har et forbedringspotensial med hvordan de opptrer ovenfor røykere når røykesluttinformasjonen blir gitt. Røykesluttinformasjon må bli gitt i relevante situasjoner og på en forståelsesfull måte for utfordringer det kan være med røykeslutt. Det er ønskelig med informasjon fra tidligere røykere for å unngå motstand mot informasjonen og opprettholdelse av røykeatferd. Røykeslutthjelp må tilrettelegges den enkelte røykers ønsker og behov.