"Høye forventninger, skuffelser og paradokser". Dans i et tverrkunstnerisk prosjekt i kriminalomsorgen.

Abstract

Denne studien omhandler dans i Vardeteatrets tverrkunstneriske prosjekt, «Hjelp, jeg er fri. Fri til hva?». Dette prosjektet søker å fungere som en brobygger mellom fengsel og samfunn ved hjelp av utøvende tverrkunstneriske gruppeprosesser som virkemiddel for økt livsmestring. Løslatelse fra fengsel er ofte kritisk for domfelte, da det er stor risiko for tilbakefall til kriminalitet. Mange innsatte har alvorlige levekårsproblemer, psykiske utfordringer, samt at isolasjon i fengsel og utelukkelse fra fellesskap kan føre til utfordringer for tilbakeføring til samfunnet. Studien ønsker derfor å styrke kunnskapen om de domfeltes egne opplevelser av de kunstneriske aktivitetene og om de selv opplever at de kunstneriske aktivitetene er med på å hjelpe dem i endringsprosessen mot en lovlydig tilværelse. Dette ble gjort gjennom å intervjue tidligere deltakeres levde erfaring av det skapende arbeidet i Vardeteatret minst ett år etter at de både er løslatt og ferdige med det tverrkunstneriske prosjektet. Deretter blir Giorgis deskriptive fenomenologiske metode brukt for å analysere funnene fra disse intervjuene. Funnene fra analysen og diskusjonen, sett i lys av relevant forskning og faglitteratur, viser at deltakerne erfarer en todelt opplevelse. På den ene siden opplever de at det skapende arbeidet i Vardeteatret har positiv påvirkningskraft og betydning i forhold til «myke» bidrag som økt mestringsfølelse, glede og motivasjon. På den andre siden opplever de skuffelse over å bli overlatt til seg selv når de er ferdig i Vardeteatret og skal tilbake i samfunnet igjen. Dette funnet drøftes opp mot opp mot kriminalomsorgens målsetninger og behov og ulike etiske problemstillinger knyttet til ønske om «endring» gjennom kunstnerisk virksomhet og dans i kriminalomsorgen. Funnene i studien viser at det er viktig å være bevisst hvordan makt, privilegier og dominant diskurs kan være en grobunn for misforståelser, forbitrelse og konflikt - og at dette er spesielt viktig i arbeid med domfelte i kriminalomsorgen, som innebærer arbeid med en marginal målgruppe innenfor en institusjon. En bevissthet i forhold til den todelte opplevelsen og håndtering av de ulike etiske problemstillingene, hviler mye på hver enkelt dansekunstners lederevner. Det vil si utøverens evne til å se sin egen forforståelse og fordommer, være sensitiv og kjenne deltakernes behov og ømfintligheter og i tillegg kunne tilrettelegge en meningsfull kunstnerisk prosess - hvor man unngår å stigmatisere deltakerne ytterligere.

Nøkkelord: «Dans fengsel», «anvendt dans», «fengselsteater», kunst fengsel», «kunst kriminalomsorgen», «kunst endring».

This study investigates dance in Vardeteatret's interdisciplinary project, “Help, I'm free!”. This project seeks to act as a bridge between prison and society by means of interdisciplinary performance processes as a tool for increased life skills. Release from prison is often critical for convicts, with a high risk of recidivism. Many convicts and inmates have serious living conditions problems, challenges with mental health, along with feelings of isolation in prison and being excluded from society. The study therefore wants to strengthen the knowledge about the participants´ own experiences of the artistic activities and whether they themselves experience that the artistic activities helps them in the process of change towards a law-abiding citizen. This is done by interviewing previous participants about the creative work in Vardeteatret at least one year after they have been released from prison and finished the interdisciplinary project. Giorgi's descriptive phenomenological method was used to analyze these interviews. The findings discussed in the light of relevant research and literature, show that the participants´ experience is twofold. On the one hand, they experience that the creative work in Vardeteatret has a positive influence and significance in relation to "soft" contributions such as increased feeling of mastery, wellness, and motivation. On the other hand, they experience disappointment of being left to themselves when they have finished Vardeteatret and are returning to society. These findings are discussed in light of the goals and needs of the criminal justice system, and several ethical issues related to the desire for "change" through artistic activity and dance in the prison system. The findings of the study also show that it is important to be aware of how power, privileges and dominant discourse can be a cause for misunderstandings, resentment, and conflict - and that this is especially important in work with convicts in the criminal justice system, which involves working with marginal target groups in an institution. An awareness of the participants’ twofold experiences and the handling of the various ethical issues, rests on each individual dance artist's leadership skills. That is, the practitioner's ability to see his own preconceptions and prejudices, to act carefully and be sensitive, to see and know the participants' needs and sensibilities and in addition be able to facilitate a meaningful artistic process - where one avoids stigmatizing the participants any further.

Keywords: «Dance prison», “community dance”, «theatre prison», «art prison», “art criminal justice”, «art desistance».