Relasjoner i nettbasert kulturarv – Flerstemthet, kunnskap, samhandling og demokrati? En kvalitativ undersøkelse av lokal kulturarvpraksis

Abstract

Formålet til denne oppgaven er å undersøke hva som skjer innenfor den nettbaserte kulturarven, der både museum og frivillige deltar. Etter mer enn ett tiår med digitalisering og tilgjengeliggjøring av museumssamlinger samtidig som facebook og sosiale medier har eksistert, er det stor tilgang på mange nettbaserte tjenester også innenfor kulturarv. Nye nettbaserte medieløsninger har kommet samtidig som deltakelse og demokratisering har blitt viktige ideer. Mange av løsningene sammen med internett bygger en global infrastruktur, men dette gir også muligheter for lokale aktiviteter. Med utgangspunkt i ett museum og lokalsamfunn i Telemark ønsket jeg å undersøke hvordan nettbasert kulturarv ble brukt for å gi oppmerksomhet til museumssamlingen, fortid og lokalhistorie. En viktig beveggrunn var å undersøke om den nettbaserte deltakelsen bidrar til demokratisering av kulturarv. Oppgaven baserer seg på kvalitativ metode og er bygd opp rundt observasjon og analyse av en empiri bestående av tre ting/systemer og ni intervjuer med informanter, hvorav to er fra gruppesamtaler. Det er gitt særlig oppmerksomhet via informantene til tre ulike fortidsorienterte interessegrupper på facebook. Den samla analysen som er utført er basert på stegvis-deduktivinduksjon (SDI) der målet var å få bedre innsikt i hva man gjorde og hvordan man organiserte aktivitetene med den nettbaserte kulturarven. Med utgangspunkt i relasjonell materialitet og relasjoner innenfor Aktør og Nettverksteori (ANT), ble ulike relasjoner til kulturarv og forbindelser mellom mennesker, materialitet og det digitale kartlagt. Oppgaven viser at den lokale, nettbaserte kulturarven har tydelige praksiser, der både samhandling og brei deltakelse er spesielt viktig. Aktørene er koordinerte og samarbeider tett innenfor det som kan gjenkjennes som en form for dugnad («historiedugnad»). De sentrale funna er at kulturarven frambringes av fem ulike, flerstemte relasjoner, der hybridrelasjonen mellom lokalsamfunn, interessegruppe og brukernes tilknytning opptrer sammen med relasjoner som er privat, organisatorisk, ting og tid. I tillegg – mobilisering av folk i forbindelser til kulturarv handler om flere forhold - om opplevelse, læring og utvikling av kunnskap. Det skapes oppslutning og oppmerksomhet gjennom å bruke sted, tema, ting, folks egen kunnskap og det å lage attraktivt innhold. Samskaping av digitale objekter og å inkludere flest mulig i gruppene er også viktig. Samhandlingen, flerstemtheten og forsøkene på å skape bred deltakelse peker i retning av aktivt medborgerskap i forhold til kulturarv og vurderes å være en form demokratiserende praksis. Nettbasert kulturarv er som kulturarv generelt, en form for prosess med noen faste markører: Det at museumskatalogen ikke er demokratisk utarbeidet som er i tråd med Hannah Turners funn (2020); og at mange ulike former for deltakelse, gir muligheter for mange ulike opplevelser som er i tråd med Anne Ogundipes funn (2019).

The purpose of the thesis is to investigate what is happening within the online cultural heritage, where both museums and volunteers participate. After more than a decade of digitizing and making available museum collections online while facebook and social media have been present, many online services can be accessed also within cultural heritage. New online media solutions have emerged while participation and democratization have become important ideas. All the solutions together and the Internet is part of a global infrastructure, but this also provide opportunities for local activities. Based on one museum and local community in Telemark, I wanted to investigate how digital cultural heritage was used to draw attention to museum collections, the past and local history. An important reason for this was to investigate whether online participation contributes to the democratization of cultural heritage. The thesis is based on qualitative methodology while utilizing observation and analysis of an empirical data consisting of three things/systems and nine interviews with informants, two of which are from group conversations. Particular attention has been paid to the informants of three different history or past-oriented interest groups on facebook. The combined analysis carried out is based on stepwise-deductive induction (SDI) where the goal was to gain better insight into what one did and how to organize the activities within online cultural heritage. Based on relational materiality and relationships within Actor and Network Theory (ANT), different relationships with cultural heritage and connections between people, materiality and the digital were mapped. The thesis shows that the local, online cultural heritage has clear practices, where both interaction and broad participation are particularly important – the actors are coordinated and cooperate closely within what can be recognized as a form of voluntary work ("dugnad"). The central findings are that cultural heritage is presented via five different, multi-voiced relationships, where the hybrid relationship between communities, interest groups and users' affiliation is supplemented by relationships that are private, organizational, things and time. In addition – mobilization of people in connection with cultural heritage involves several discrete factors – including experience, learning and development of knowledge. Support and attention are created by utilizing the community as place, themes, things, people's own knowledge and creating attractive content. Co-creation of digital objects and including as many people as possible in the groups is also important. The interaction, multi-voiced relationships and attempts to create broad participation, point towards active citizenship in relation to cultural heritage and a form of democratizing practice. The process this is part of is not unlike the existing process-perspective on the past and history. Like other cultural heritage, online cultural heritage is a form of process that has some fixed markers – not least that the museum catalogue is not a democratic record which is in line with Hannah Turner (2020). Also, online cultural heritage contributes to a variety of participation that allow for a wide variety of experiences, which is in line with Anne Ogundipe (2019).