| dc.description.abstract | Summary
My study explores spaces of socio-cultural constructs and the gendered dynamics of power experienced through practices in higher learning institutions in Tanzania in order to assess how the practices could be negotiated for strategizing gender inclusion in leadership positions. The main objective is to provide perspectives that can contribute to understanding of the socio-cultural skills, abilities and ways of acting thought appropriate for women’s inclusion in leadership positions, as part of gender inclusion strategies for professionals in higher learning institutions in Tanzania.
This study is organised and conducted under the principles and ethics within interdisciplinary field of gender studies. Therefore, it comprises a wide range of different philosophies, concepts, and techniques that potentially produce knowledge on gender and the gender inclusion context across several disciplinary boundaries. The study is related to three philosophical realms: naturalism, realism, and feminism. It is moreover guided by three theoretical approaches: the intersectionality approach, actor-network theory and organisational theory. The methodology of the study is situated in a qualitative approach. The data was collected through interviews, focus group discussion and observation. The data analysis is based on Dey`s approach (1993) and supported by the NVivo software program. Contextual as well as content analysis techniques are used to analyse the transcribed interviews with key-interviewees, primary interviewees as well as government officials and other gender stakeholders.
Three analyses have been performed: 1) exploring the shared meaning of socio-cultural practices and opinions embedded within academia based on their socio-demographic categories; 2) evaluating the efficacy of existing regulations and policies that govern the procedure of appointing leaders in higher learning institutions; and 3) unfolding local specificities that form a set of important themes/factors relevant to strategizing gender inclusion at the leadership level of Tanzanian higher learning institutions.
Results in analysis 1 reveal the following: The problem of women’s underrepresentation in leadership positions in Tanzanian higher learning institutions appear to be multifaceted and interpreted differently between men-academics and women-academics, between junior academic staff aged below 49 years and senior academic staff aged 50 years and above, between those who are married and those who are not married or are divorced, and between those in the sciences (including engineering) and those in social sciences. A peculiar finding in the gender category was about the influence of religion and the likelihood of women academics to avoid leadership roles in higher learning institutions. Results in analysis 2 reveal that the gender policies are not intensive and extensive enough to address all major issues of the current paradoxes of women’s underrepresentation in leadership positions in higher learning institutions. This is due to the following: The gender policies do not contain spaces of leadership constructs; there is no policy-article that specifically addresses leadership aspects, nor is there any gender agenda or women’s agenda in leadership in any policy article; moreover, spaces of culture and gender constructs are not addressed in the gender policy. Finally, results in analysis 3 reveal that to establish practical gender inclusion strategies in higher learning institutions, seven measures are recommended to focus on: Policy, women’s inclusion, unfolding blind spots within socio-cultural values, recognition of spaces of socio-demographic attributes, performing action research, networking, and focusing on merits by gender needs.
The overall conclusion is that to strategize gender inclusion into leadership positions in Tanzania’s higher learning institutions implicates a complex process. To identify its wide scope of mechanisms, it requires an approach that uses the following tools: 1) Abstraction — understanding a diverging socio-demographic composition of individuals and dealing with what is shared amongst individuals regarding their subjective reality, how they perceive and experience practical gender inclusion strategies; and, 2) Contextualisation of interconnected-evidence — paying attention to how socio-cultural and meritocratic systems deeply intertwine and influence women’s experiences and opportunities in academia. Women`s access to leadership positions in higher learning institutions in Tanzania has been hindered to a great extent by the attributes of hidden socio-cultural values (gender division of labour and patriarchy) and to a lesser extent by meritocratic values.
Sammendrag
Studien utforsker sosiokulturelle konstruksjoner og kjønnede maktdynamikker opplevd gjennom praksiser i institusjoner for høyere utdanning i Tanzania, Studien vurderer hvordan praksisene kan forhandles for å utvikle strategier for kjønnsinkludering, primær inkludering av kvinner, i lederstillinger. Hovedmålet er å presentere perspektiver som kan bidra til økt forståelse sosiokulturelle ferdigheter, evner og handlemåter som anses som hensiktsmessige for kvinners inkludering i lederstillinger, og som en del av kjønnsinkluderingsstrategier for fagpersoner ved institusjoner for høyere utdanning i Tanzania.
Studien er organisert og gjennomført i henhold til prinsipper og etikk innenfor det tverrfaglige feltet kjønnsstudier. Den omfatter et bredt spekter av forskjellige filosofiske forståelsesmåter, begreper og metoder som potensielt kan bidra til å produsere kunnskap om kjønn og kjønnsinkluderingskontekster på tvers av flere faggrenser. Studien trekker på tre filosofiske tilnærminger: Naturalisme, realisme og feminisme. Videre trekker den på tre teoretiske tilnærminger: en interseksjonalitetsforståelse med vekt hvordan effekter av kjønn påvirkes av kulturelle forhold, aktørnettverksteori og organisasjonsteori. Arbeidet er utført ved hjelp av kvalitativ metode. Dataene ble samlet inn gjennom individuelle intervjuer, fokusgruppeintervjuer, observasjon og dokumentstudier. Dataanalysen er basert på Deys tilnærming (1993) og støttet av NVivo-programvaren. Kontekstuelle så vel som innholdsanalyseteknikker brukes til å analysere de transkriberte intervjuene med nøkkelinformanter, vitenskapelig ansatte og myndighetspersoner og andre relevante informanter vedrørende kjønnsforhold.
Tre former for analyse er utført: 1) Utforsking av forståelsene av sosiokulturelle praksiser og meninger i akademia i henhold til sosiodemografiske kategorier, 2) evaluering av virkningene av eksisterende forskrifter og retningslinjer som styrer prosedyrene for å utnevne ledere i institusjoner for høyere utdanning, og 3) klargjøring av lokale forhold som er relevante og har betydning for utviklingen av strategier for kjønnsinkludering på ledernivå ved tanzaniske institusjoner for høyere utdanning.
Resultatene i det første analysekapitlet viser at problemene med kvinners underrepresentasjon i lederstillinger i tanzaniske institusjoner for høyere utdanning er mangefasetterte, og blir tolket forskjellig av henholdsvis mannlige og kvinnelige akademikere, av yngre vitenskapelig ansatte under 49 år og eldre vitenskapelig ansatte som var 50 år og over, av de som var gift og de som ikke var gift eller var skilt, og av de som arbeidet med realfag (inkludert ingeniørfag) og de som arbeidet med samfunnsvitenskap. Et spesielt funn var observasjonen av religionens innflytelse på kvinnelige akademikeres tilbøyelighet til å unngå lederroller innenfor høyere utdanning.
Resultatene fra analysekapittel to viser at likestillingspolitikken ikke er tilstrekkelig omfattende og direkte nok til å håndtere viktige spørsmål rundt de nåværende paradoksene med kvinners underrepresentasjon i lederstillinger i høyere utdanning. Dette skyldes at likestillingspolitikken ikke adresserer spørsmål knyttet lederroller og ledelse. Det er ingen elementer i likestillingsreguleringene som spesifikt tar for seg ledelsesaspekter, og det er heller ingen kjønnsagenda eller omtale av kvinners muligheter for lederstillinger i reguleringene. Dessuten tar ikke likestillingspolitikken hensyn til kulturelle forhold og konstruksjoner av kjønn.
Til slutt viser resultatene i det tredje analysekapitlet at syv tiltak bør iverksettes for å etablere praktiske kjønnsinkluderingsstrategier innenfor høyere utdanning. Det er likestillingspolitikk, kvinners inkludering innenfor høyere utdanning, utforsking av dårlig forståtte aspekter ved de rådende sosiokulturelle verdiene, anerkjennelse av betydningen av holdningsforskjeller knyttet til sosiodemografiske forhold, utførelse av aksjonsforskning for å skape endring, nettverksbygging blant kvinnelige akademikere og bruk av bedømmelseskriterier som er sensitive overfor de ulike vilkårene kvinner og menn har innenfor høyere utdanning.
Den overordnede konklusjonen er at utviklingen strategier for kjønnsinkludering i lederstillinger innenfor høyere utdanning i Tanzania er utfordrende og en kompleks prosess. For å identifisere et bredt spektrum av mekanismer som har effekt, krever det en tilnærming som bruker følgende verktøy: 1) Abstraksjon – forstå og håndtere betydningen av sosiodemografiske forhold når det gjelder subjektive virkelighetsoppfatninger, og opplevelsen av eksisterende kjønnsinkluderingsstrategier; og 2) kontekstualisering av observasjoner ved å ta hensyn til hvordan sosiokulturelle og meritokratiske systemer er dypt sammenvevde og påvirker kvinners erfaringer og muligheter i akademia. Kvinners tilgang til lederstillinger i institusjoner for høyere utdanning i Tanzania har i stor grad blitt begrenset av skjulte sosiokulturelle verdier (kjønnsarbeidsdeling og patriarkat) og i mindre grad av meritokratiske verdier | en_US |
