Eldrebølgen – hvordan håndtere den gjennom suksessfull aldring på jobb? En kvantitativ studie av psykososiale arbeidsmiljøfaktorers prediksjonsevne av pensjonsalder

Abstract

Som et bidrag i forskningen på suksessfull aldring på jobb utforsker studien hvordan verdsettelse fra leder, kollegastøtte, mulighet for læring og selvbestemmelse kan predikere pensjonsalder blant norske arbeidstakere. Suksessfull aldring på jobb, målt gjennom utsatt pensjonsavgang, viser seg å ha ringvirkninger på makro-, meso- og mikronivå. I tråd med modellen for jobbkrav og -ressurser (JD-R) utforsker studien psykososiale ressurser i arbeidsmiljøet, og hvordan de kan bidra til å håndtere opplevde krav. I tilknytning til suksessfull aldring diskuteres det hvordan ressursene oppfører seg alene og sammen, gjennom selvbestemmelsesteorien (SDT) og teorien om seleksjon, optimalisering og kompensering (SOC). Verdsettelse fra leder, kollegastøtte, mulighet for læring, selvbestemmelse og pensjonsalder undersøkes gjennom logistisk regresjon. Resultatene viste at kollegastøtte gir økt sannsynlighet for å pensjonere seg senere enn gjennomsnittet. En økning i verdsettelse fra leder, kontrollert for mulighet for læring reduserer sannsynligheten for sen pensjon. Mulighet for læring kontrollert for verdsettelse fra leder øker på sin side sannsynligheten for sen pensjon. Økning i kollegastøtte, kontrollert for verdsettelse fra leder, ga også en økning i sannsynlighet for sen pensjon. Ingen av resultatene tilknyttet selvbestemmelse ga signifikante resultater. Selv om resultatene kun støttet et utvalg av hypotesene viste de viktigheten av å utforske psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som en helhetlig prosess i sammenheng med suksessfull aldring. Studien foreslår implementering av intervensjoner som fasiliterer en kultur med fokus på støtte, læring og trivsel på arbeidsplassen. Dette bør skje gjennom kollegastøtte og muligheter for læring, kontrollert for verdsettelse fra leder.

As a contribution to the research on successful aging at work, the present study investigates how appreciation from leaders, support from colleagues, learning opportunities and self-determination predicts Norwegian employees’ retirement age. Successful aging at work, measured in delayed retirement age, has repercussions on macro, meso and micro levels. In line with the model of Job Demands and Resources (JD-R), the study investigates psycho-social resources in the work environment, and their contribution in handling demands. How the resources work alone and together in contribution to successful aging at work is discussed through the Self-Determination Theory (SDT) and the theory of Selective Optimization with Compensation (SOC). Appreciation from leaders, support from colleagues, learning opportunities, self-determination and retirement age is investigated through logistic regression. Increased support from colleagues gives higher probability of retirement later than average. An increase in appreciation from leaders, controlled for learning opportunities, reduces the probability of late retirement. Learning opportunities controlled for appreciation from leaders increases the probability of late retirement. Escalation in support from colleagues controlled for appreciation from leaders also increases the probability of late retirement. None of the results for self-determination gave any statistically significant results. Although the results only supported some of the hypotheses, they showed the importance of investigating psycho-social factors of the work environment as a joint process in relation to successful aging. The study proposes implementing interventions concerning facilitating a culture of support, learning and well-being at the workplace, through colleague support and opportunities for learning controlled for appreciation from leaders.