Indexicality, identity, and authenticity in Norwegian hip-hop code-switching

Abstract

Denne oppgaven undersøker bruken av norsk-engelsk kodeveksling i norsk hiphop og hvordan det kan indeksere hiphop-identiteter og konstruere autentisitet. Gjennom en triangulering av tekstanalyser og dybdeintervju studeres kodevekslingen hos tre norske hiphop-artister, en fra hver av Norges tre største byer. Dette gjøres med mål om å også undersøke den potensielle virkningen regional tilhørighet kan ha for bruk av engelsk i norsk hiphop. To forskningsspørsmål utarbeides, et for analysen av engelske elementer i norsk hiphop og det andre for artistenes egne syn på bruk av slike elementer i rap og på regionale forskjeller. Flere indekseringsfunksjoner ved engelsk blir funnet. I tekstanalysen avdekkes det at engelsk indekserer hiphop-identiteter ved å koble artisten til den globale hiphop-nasjonen (GHHN) og hiphopens amerikanske røtter, ved å demonstrere rapperens ferdigheter og kommunikasjonskompetanse i hiphop-språket, som en markør på gruppetilhørighet og som en ressurs i balanseringen av globale og lokale aspekter ved hiphop-glokalisering. Artistene identifiserer selv noen måter hiphop bidrar i deres identitetskonstruksjon, som å demonstrere deres ferdigheter og bringe dem nærmere den globale hiphop-scenen, men de legger langt mer vekt på de musikalske fordelene ved bruk av engelsk, som at det gir økt beskrivelsesevne, en bedre flyt og et sterkere budskap. Engelskens rolle i norsk hiphop-autentisitet blir funnet å være et omstridt tema. Artistene presenterer sine egne syn på autentisitet samtidig som de nevner de motstående synene de har observert hos mange andre i det norske hiphop-miljøet. Ved spørsmål om deres oppfatninger av regionale forskjeller i bruk av engelsk i norsk hiphop svarer artistene at de selv er for lite kjent med hiphop fra de relevante regionene og derfor ikke kan gi konkrete svar på dette spørsmålet. Selv om det blir funnet forskjeller i bruk av engelsk på tvers av disse tre artistene, betyr studiens begrensede deltakerutvalg at disse funnene ikke kan generaliseres til en større populasjon.

This study investigates the use of English-Norwegian code-switching (CS) in Norwegian hiphop and how it may serve to index hip-hop identities and construct authenticity. Through a triangulation of textual analyses and in-depth interviews, it studies the use of CS in three Norwegian hip-hop artists, one from each of Norway's three largest cities. It does so with the aim of also looking at the potential impact of regionality on the use of English in Norwegian hip-hop. Two research questions are formulated, one pertaining to an analysis of English elements in Norwegian hip-hop, the other aimed at the artists' own views on using such elements in rap music and on regional differences. Several indexical functions of English are identified. In the textual analyses, English is seen to index hip-hop identities through linking the artist to the global hip-hop nation (GHHN) and the roots of hip-hop, demonstrating the rapper's skills and communicative competence in hip-hop language, as a marker of group membership, and as a tool for balancing the global and local aspects of hip-hop glocalization. The artists themselves identify a few ways in which English could factor in the construction of their identities, by demonstrating their skills and bringing them closer to the global hip-hop scene, but they emphasise much more heavily the musical advantages of English in Norwegian rap, in providing increased descriptive capacity, a better flow, and a stronger message. The role of English in Norwegian hip-hop authenticity is uncovered to be quite a contentious subject, as the artists present their own views as well as the opposing views of other members of the Norwegian hip-hop community. When asked about their perceptions of regional differences in the use of English in Norwegian hip-hop, the artists are unable to provide any substantial answers, owing mostly to the fact that they themselves claimed to not be familiar enough with rap from other regions to make any such statements. Although the artists exhibit differences in their use of English, the smaller sample size of the study renders these findings inconclusive as evidence for regional differences.