Wayfaring Bodies: Embodiment in Becky Chambers' Wayfarer Series

Abstract

Denne oppgaven er en studie av emnet om kropp i Becky Chambers sine bøker. Den undersøker tre romaner fra Chambers sin Wayfarer-serie og gransker hvordan hun bruker science fiction-sjangeren til å utforske spørsmål om ikke-normativ jordisk kroppslighet. Gjennom sitt omfattende persongalleri undersøker hun en rekke identitetsspørsmål som er forankret i kropp: kjønn, seksualitet, funksjonshemning og rase. Jeg hevder at Chambers prøver å vise leserne sine positive fremstillinger av disse kroppslige emnene. Hennes representasjoner av funksjonshemmede karakterer er for det meste positive, men jeg hevder at noen av hennes skildringer viderefører negative holdninger mot allerede sårbare grupper. Hennes skildring av et homogent menneskeslag som et resultat av hundrevis av år med blanding viser til hennes mangel på avrundet rasesamtale, som jeg hevder holder henne forankret i fortidens science fiction-troper. Imidlertid hevder jeg at der Chambers ikke klarer å representere visse funksjonshemninger positivt eller håndtere rasemessige problemer, lykkes hun i å representere LGBTQ + -spektret med respekt. Hun normaliserer karakterene sine ved å behandle deres ikke-normativitet som normalt, og gir dermed ikke-normative lesere gyldig representasjon. For å støtte mine påstander bruker jeg nøkkelbegreper fra funksjonshemming- og feministisk teori, for eksempel de medisinske og sosiale modellene som brukes til å undersøke funksjonshemmingrepresentasjon i science fiction, og interseksjonalitet, som jeg bruker for å undersøke ulemper angående rase og kjønn. Jeg tar sikte på å skissere måtene Chambers følger og avviker fra tropene i science fiction gjennom bruk av kritiske studier av sjangeren, med henvisning til kritikere, inkludert Wendy Pearson, Helen Merrick og Elisabeth Ann Leonard, samt Donna Haraway og Josefine Wälivaara.

This thesis is a study of the issue of the body in the fiction of Becky Chambers. It examines three novels from Chambers’ Wayfarer series and probes how she uses the science fiction genre to explore questions of non-normative earthly embodiment. Through her extensive gallery of characters, she investigates a range of identity issues which are rooted in the body: gender, sexuality, disability, and race. I argue that Chambers attempts to show her readers positive representations of these bodily issues. Her representations of disabled characters are mostly positive, yet I contend that some of her depictions further negative biases towards already vulnerable groups. Her depiction of a homogenous Human race as a result of hundreds of years of mixing speaks to her lack of rounded racial conversation, which I argue keep her rooted in science fiction tropes of the past. However, I contend that where Chambers fails at representing certain disabilities positively or dealing with racial issues, she succeeds in representing the LGBTQ+ spectrum respectfully. She normalizes the otherness of her characters through treating their non-normativity as common-place, thus giving non-normative readers valid representation. To support my claims, I make use of key concepts from disability- and feminist theory, such as the medical and social models used to investigate disability representation in science fiction, and intersectionality, which I use to examine issues of disadvantage regarding race and gender. I aim to outline the ways in which Chambers follows and deviates from set tropes in science fiction through the use of critical studies of the genre, with reference to critics including Wendy Pearson, Helen Merrick, and Elisabeth Ann Leonard, as well as Donna Haraway and Josefine Wälivaara.