Embodied Mimetic Poetry: Text and Performance of Classical Greek Drama

Abstract

Sammendrag

Avhandlingen Embodied Mimetic Poetry: Text and Performance of Classical Greek Drama ser på teksten til klassisk gresk drama og undersøker hvilke funksjoner den kan ha hatt i de opprinnelige teaterforestillingene. Den greske dramateksten består bare av ordene som ble ytret under forestillingen. Den har ingen sceneanvisninger eller indikasjoner for hvilke rollefigurer som sier hva. Dramaenes diktere hadde som regel også regi for oppsetningene, og kunne gi instruksjoner om hva som skulle skje på scenen der dette ikke kom fram i teksten. Noen forskere har derfor tvilt på om teksten er komponert for å være noe mer enn et element i den første framføringen, og man har hevdet at dikteren ikke tok hensyn til at teksten skulle kunne brukes i andre sammenhenger enn denne. Dette har vært det rådende synet på forholdet mellom tekst og forestilling i klassisk gresk drama de siste tiårene. Jeg argumenterer mot dette synet og for at teksten er ment å bli anvendt som utgangspunkt for teaterproduksjoner innenfor de konvensjonene som fantes i det greske teatret. Hovedargumentet for dette er at jeg ved å undersøke tekstene har oppdaget at det som regel er mulig å forstå hvem taleren er ut ifra teksten alene, uten at dette er indikert med navn på talere eller merker som angir talerskifte. Jeg hevder at den beste forklaringen på dette er at teksten var ment å brukes også separat fra den opprinnelige oppsetningen uten tilgang til dikterens instruksjoner. I tillegg argumenterer jeg for at det ligger et mimetisk ideal bak den dramatiske formen til gresk drama som krever at skuespillerne bruker forstillingsevnen med utgangspunkt i kroppen når de skal framføre teksten under forestillingen, noe som kan resultere i et levende og sterkt teateruttrykk. Grunnlaget for dette er en undersøkelse av betraktninger om gresk drama i antikke kilder, spesielt Platons forklaring av forskjellen mellom diegesis og mimesis i bok tre av Staten, og analyser av hvordan scenisk handling blir uttrykt i de dramatiske tekstene.

Summary

The thesis Embodied Mimetic Poetry: Text and Performance of Classical Greek Drama considers the text of classical Greek drama and examines how it may have been meant to function within the ancient performance context. The text of Greek drama consists of nothing more than the words uttered during the performances. There are no stage directions or indications of which character speaks which part of the text. The poets normally directed their own dramas and could provide instructions for what should happen on stage where this was not evident from the text. Some scholars have therefore doubted that the text is composed with any other purpose than to be an element in the first performance, and it is claimed that the poet had no consideration for the possibility that the text could be used on other occasions than this. For some decades this has been the prevailing view on the relationship between text and performance of Greek drama. I argue against this view and in support of seeing the text as a verbal construct meant to be suitable as a foundation for a theatre production within the conventions of the classical Greek theatre. My main argument for this is that I have found, by investigating the dramatic texts, that it generally is possible to understand who the speakers are from the text alone, without help from indications of names or changes of speaker. I hold that the best explanation for this is that the text was meant to be used in contexts separate from the original performance without access to the poet’s instructions. I also argue that one motivation behind the dramatic form of Greek drama is a mimetic ideal which requires that actors employ their embodied imagination when they utter the text in performance, which again can lead to a vivid and strong theatrical expression. The basis for this claim is an examination of ancient sources mentioning Greek drama, where Plato’s distinction between diegesis and mimesis in book three of The Republic is especially relevant, and analyses of how stage action is expressed within dramatic text.