Social inequalities in physical activity Implications of research practices – the case of studying breast cancer survivors

Abstract

While social inequalities in health persist, a growing field of physical activity research continues documenting the positive effects of physical activity on mental and physical health. Hence, studies have suggested that there might be an association between physical activity and socioeconomic status. However, public physical activity interventions targeting low socioeconomic groups have shown limited effects, and the associations between physical activity and socioeconomic status seem more complex than previously assumed. Besides, recent research has given reason to believe that there may be practices within the knowledge production in physical activity research as such, that may cause incomplete knowledge about how these variables relate. The present thesis illuminates the implications of methodological practices within physical activity research as explanations of the reported differences in physical activity between socioeconomic groups. The main question is whether conventional methodological choices affect the reported physical activity in socioeconomic groups differently. In addition to traditional analyses of socioeconomic differences in aspects of physical activity, Papers I-III study the impact of applying various conceptualisations of physical activity, the impact of variations across instruments for collecting physical activity data, and the generalisability of a controlled physical activity intervention across socioeconomic groups, respectively. The three studies included in the thesis employ different designs. The first paper is a systematic article analysis of 56 previously published papers examining the relationships between physical activity and socioeconomic status, aiming to determine whether findings are linked only to the activity domain investigated, and perhaps not total physical activity. Paper II has a cross-sectional design, applying questionnaires, activity logs, and interviews among 52 breast cancer survivors to uncover possible limitations in standard physical activity questionnaires. In Paper III, we analyse adherence rates in a physical activity treatment intervention among 47 newly diagnosed breast cancer patients to identify socioeconomically (among other) predictors. The findings suggest that there is evidence for a positive relationship between physical activity and socioeconomic status only for leisure-time physical activity. The positive relationship between the mentioned variables is absent, or negative, in other physical activity domains - especially within the occupational physical activity. In the study of long-term breast cancer survivors, alternative methods assessing physical activity, particularly time-geographic activity logs, reveal socioeconomic differences in experiences from-, and routines for-, physical activity, without there necessarily being different amounts of total physical activity. In the study of newly diagnosed breast cancer survivors, we found a higher income among those who completed the physical activity intervention comparing to those who withdrew, although there was no significant association between socioeconomic status and adherence rate. A lack of socioeconomic sample representativeness may, in part, explain the lack of associations between adherence rates and socioeconomic status in our material. The scientific understanding of the relationship between physical activity and socioeconomic status seems to be largely based on exercise and leisure-time physical activity data. The use of traditional questionnaires yields insufficient information about differences in physical activity between socioeconomic groups. It is unclear whether exercise interventions in breast cancer treatment are equally suitable to all socioeconomic groups; however, they may risk excluding lower socioeconomic groups and thus reduce the external validity.

Sammendrag Parallelt med vedvarende og økende sosiale helseulikheter, dokumenterer et voksende forskningsfelt de positive effektene av fysisk aktivitet på fysisk og mental helse. Studier har derfor antydet en mulig sammenheng mellom fysisk aktivitetsnivå og sosioøkonomisk status. Offentlige tiltak rettet mot grupper med lavere sosioøkonomiske status har imidlertid vist seg å ha begrenset effekt, og sammenhengen mellom fysisk aktivitet og sosioøkonomisk status virker å være mer kompleks enn tidligere antatt. På bakgrunn av senere studier kan det også være grunn til å anta at det kan være elementer i fysisk aktivitetsforskningen som sådan som kan forklare den usikre kunnskapen om sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og fysisk aktivitet. Denne avhandlingen belyser metodisk praksis i fysisk aktivitetsforskning og studerer mulige implikasjoner av slik praksis for den vitenskapelige forståelsen av sosioøkonomiske forskjeller i fysisk aktivitet. Hovedspørsmålet er hvorvidt konvensjonelle metodiske valg påvirker rapportert fysisk aktivitet i ulike sosioøkonomiske grupper forskjellig. Parallelt med tradisjonelle analyser av sosioøkonomiske forskjeller i ulike aspekter ved fysisk aktivitet, studeres henholdsvis betydningen av å bruke ulike operasjonaliseringer av fysisk aktivitet, betydningen av variasjon i instrumenter for måling av fysisk aktivitet, samt generaliserbarheten av en randomisert kontrollert fysisk aktivitetsintervensjon på tvers av ulike sosioøkonomiske grupper. De tre inkluderte studiene benytter ulike metodiske design. Det første arbeidet er en systematisk analyse av 56 tidligere publiserte artikler om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og sosioøkonomisk status, der vi undersøkte hvorvidt funnene i disse studiene kan ha vært knyttet kun til noen avgrensete aktivitetsdomener framfor total fysisk aktivitet. Det andre arbeidet er en tverrsnittstudie blant 52 brystkreftoverlevende der vi brukte spørreskjema, aktivitetslogg og intervju for å belyse begrensninger i standard spørreskjemaer. I det tredje arbeidet analyserte vi gjennomføringsgraden i en fysisk aktivitetsintervensjon hos 47 nylig diagnostiserte brystkreftpasienter, for blant annet å identifisere mulige sosioøkonomiske forklaringsvariabler. Studienes resultater viste at den positive sammenhengen mellom fysisk aktivitet og sosioøkonomisk status bare gjelder fysisk aktivitet på fritiden. For andre fysisk aktivitetsområder, særlig yrkesrelatert fysisk aktivitet, er sammenhengen fraværende eller negativ. Blant brystkreftoverlevere viste intervju-, og særlig aktivitetslogg-data forskjeller i opplevelser av og rutiner for fysisk aktivitet, uten at det nødvendigvis er forskjeller i total fysisk aktivitet. I studien av brystkreftpasienter var inntekten høyere i den gruppen som fullførte en aktivitetsintervensjon enn i den gruppen som trakk seg, selv om det ikke var signifikant sammenheng mellom sosioøkonomisk status og graden av gjennomføring i hele intervensjonen for øvrig. Lav sosioøkonomisk utvalgsrepresentativitet viste seg imidlertid å kunne bidra til å forklare den manglende sammenhengen mellom gjennomføringsgrad og sosioøkonomisk status. Den vitenskapelige forståelsen av sammenhengen mellom fysisk aktivitet og sosioøkonomisk status er i stor grad basert på data om trening og fysisk aktivitet på fritiden. Ensartet bruk av tradisjonelle spørreskjema om fysisk aktivitet på fritiden kan gi begrenset kunnskap om viktige forskjeller i fysisk aktivitet mellom sosioøkonomiske grupper. Det er også usikkert om treningsintervensjoner i brystkreftbehandling er like godt egnet for alle sosioøkonomiske grupper. Slike studier kan risikere å delvis ekskludere grupper med lavere sosioøkonomisk status, og dermed også redusert ekstern validitet.