«E vetje e om e har hørt mytje på Bjørn Jens elljer ke dæ e» - En sosiolingvistisk studie av tre generasjoner sandnessjøværinger

Abstract

Denne masteroppgaven er en sosiolingvistisk studie av de palatale konsonantene /ɲ/, /ʎ/, /c/ og /ɟ/ blant tre generasjoner sandnessjøværinger. Studien har som hovedmål å undersøke hvordan den palatale uttalen ligger an i byen Sandnessjøen på Helgelandskysten i Nordland.Studien er basert på semistrukturerte intervjuer av åtte informanter. Informantene tilhører to familier av tre generasjoner sandnessjøværinger. Den eldste generasjonen av informantener er i alderen 83-93 år, den mellomste generasjonen er mellom 50-60 år, og den yngste generasjonen er mellom 17 og 22 år. Analysen består av en kvantitativ del som ser på antall realiseringer av de palatale variablene, og en kvalitativ del som tar for seg de sosiale føringene som kan ligge bak språkvalgene til informantene.

Funnene viser at den palatale uttalen ligger stabilt blant de to eldste generasjonene, men at en finner variasjon i den yngste generasjonen. Den yngste generasjonen består av fire informanter, der to av informantene har flere ikke-palatale enn palatale realiseringer av variablene. I og med at seks av åtte informanter omtrent konsekvent holder på den palatale uttalen kan en si at palataliseringa fortsatt står sterkt i sandnessjødialekta. Den forklarende faktoren for språklige valg blant informantene synes å være stedstilhørighet, da de to informantene som har en overvekt av ikke-palatale realiseringer ikke synes å føle en sterk tilknytning til byen. Dette kan vi også se i sammenheng med at palatalisering er et salient trekk i sandnessjømålet. Det kan være nærliggende å tro at noe av variasjonen vi finner i datamaterialet kommer fra regionale sentra i Nordland som Bodø, men den kan også komme fra vertikale krefter som standardisering, og en tilnærming til et talt bokmål. Med tanke på at stedstilhørighet er en av faktorene som gjør at informantene beholder den palatale uttalen, er det nærliggende å tro at den palatale uttalen ikke er i ferd med å bli byttet ut i sandnessjømålet.

This Master`s thesis is a sociolinguistic study of the palatal consonants /ɲ/, /ʎ/, /c/ and /ɟ/ among three generations of people from Sandnessjøen.The main goal of this study is to investigate the use of palatal pronunciation in the town of Sandnessjøen on the Helgeland coast in Nordland. The study is based on semi-structured interviews of eight informants. The informants belong to two families of three generations of people from Sandnessjøen. The oldest generation of informants is aged between 83-93 years, the middle generation is between 50-60 years, and the youngest generation is between 17 and 22 years. The analysis consists of a quantitative part that investigates the number of realizations of the palatal variables, and a qualitative part that addresses the social guidelines that may lie behind the language choices of the informants.

The findings show that the palatal pronunciation is stable among the two oldest generations, but that variation is found in the youngest generation. The youngest generation consists of four informants, where two of the informants have more non-palatal than palatal realizations of the variables. Since six out of eight informants almost consistently hold on to the palatal pronunciation, it can be said that palatalisation is still strong in the dialect of Sandnessjøen. The explanatory factor for linguistic choices among the informants seems to be place affiliation, as the two informants who have a predominance of non-palatal realizations do not seem to feel a strong connection to the city. We can also see this in connection with the fact that palatalization is a salient feature of the dialect of Sandnessjøen. It may be reasonable to believe that some of the variation we find in the data material comes from regional centers in Nordland such as Bodø, but it can also come from vertical forces such as standardization, and an approach to a standard language. Given that affiliation is one of the factors that enable the informants to retain the palatal pronunciation, it is reasonable to believe that the palatal pronunciation is not about to be replaced in the dialect of Sandnessjøen.