Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorJenssen, Anders Todal
dc.contributor.authorGylver, Erlend
dc.date.accessioned2022-02-08T18:19:34Z
dc.date.available2022-02-08T18:19:34Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:92203498:11392872
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2977816
dc.description.abstractFramveksten av en ny politisk skillelinje i kjølvannet av de kulturelle og økonomiske spenningene ved globaliseringsprosessen har fått mye oppmerksomhet i statsvitenskapen de siste årene. Dette er en motsetning mellom tettere globalt samarbeid og integrering på den ene siden, og ønske om å bevare nasjonal selvråderett på den andre – i essensen en kamp om nasjonale grensedragninger i en mer sammenkoblet verden. I denne masteroppgaven rettes fokuset mot det norske samfunnet og norsk politikk, hvor det overordne spørsmålet er om motsetningen mellom global integrering versus nasjonal selvråderett er tilstede blant norske velgere og ytterste grad kan kalles for en ny politisk skillelinje. Skillelinjeteori blir her det teoretiske utgangspunktet for å utforske hva som utgjør de bakenforliggende identitetsskapende prosessene ut ifra historiske og sosiostrukturelle forhold for en slik globaliseringsskillelinje og hvordan den får sitt politiske uttrykk. Ved bruk av valgundersøkelsen 2017 undersøkes det om global integrering versus nasjonal selvråderett kan betegnes som et selvstendig holdningsmønster blant norske velgere, før det med hensyn til det teoretiske rammeverket drøftes om motsetningen kan kalles for en politisk skillelinje fullt ut. Det undersøkes også hvordan motsetningen knyttet til globalisering kobler seg på andre etablerte skillelinjer i norsk politikk, fortrinnsvis den gamle konflikten mellom sentrum og periferi ettersom globaliseringsprosessen har en tendens til å fordele goder og byrder i et gjenkjennelig geografisk mønster. Jeg finner at global integrering versus nasjonal selvråderett utgjør et distinkt holdningsmønster blant norske velgere og at denne er beslektet med holdning til innvandring og konflikten mellom sentrum og periferi. Avslutningsvis konkluderer jeg derimot med at motsetningen ikke kan kalles en politisk skillelinje fullt, selv om det er tegn blant norske velgere på at den sosiale basisen for en ny globaliseringsskillelinje finnes.
dc.description.abstractThe emergence of a new political cleavage in the wake of the cultural and economic tensions of the globalization process has received much attention in the field of political science in recent years. This antagonism is between closer global cooperation and integration on one hand, and the desire to preserve national autonomy on the other – in essence a struggle over national demarcation in a more interconnected world. In this master’s thesis, the focus is on Norwegian society and Norwegian politics, where the main question is whether the opposition between global integration versus national autonomy is present among Norwegian voters and ultimately can be characterized as a new political cleavage. Cleavage theory becomes the theoretical starting point for exploring the underlying processes of the creation of collective identities based on historical and socio-structural conditions for a globalization cleavage and how it gets its political expression. Using the 2017 Norwegian election survey, I explore whether global integration versus national autonomy can be conceived of as an independent pattern of attitudes among Norwegian voters before discussing with regards to the theoretical framework whether this opposition can be described as a full-blown political cleavage. I also explore how opposition related to globalization are related to other established cleavages, mainly the long-standing conflict between centre and periphery as the globalization process tends to distribute goods and burdens in a recognizable geographical pattern. I find that global integration versus national autonomy constitutes a distinct pattern of attitudes among Norwegian voters and that this pattern is related to attitudes toward immigration and the centre-periphery conflict. I conclude, however, that the opposition cannot be conceived as a new political cleavage, even though there are signs among Norwegian voters that the social basis for a such a cleavage exists.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleEn kamp om nasjonale grensedragninger: Globaliseringsprosessen som grunnlag for en ny politisk skillelinje i Norge?
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel