"Her må noen ha blitt drept." - En studie av bruk av modalitet i elevtekster på 4. og 7. trinn

Abstract

I denne oppgaven studerer jeg hvordan elever med norsk som morsmål bruker modalitet, med spesielt fokus på ikke - rotmodalitet. Flere tidligere studier har vist at ikke - rotmodalitet, det vil si modalitet som uttrykker en ekstern talers vurdering av sannhetsinnholdet, ser ut til å utvikles se nere hos barn enn rotmodalitet – i mange tilfeller så sent som 12 år. Dette ønsker jeg å belyse i min oppgave, og jeg tar for meg et datamateriale bestående av 40 tekster, skrevet av elever på 4. og 7. trinn. Materialet er samlet inn gjennom Normprosjektet, et prosjekt i regi av det nasjonale Skrivesenteret. Målet med Normprosjektet er å utarbeide standarder for skrivekompetanse og vurdering av denne hos elever på mellom - og ungdomstrinnet. Jeg har fått tilgang til dette elevtekstmaterialet gjennom min biveileder Hildegunn Otnes på program for Lærerutdanning. Jeg har studert både modalverb og modale adverbialer, og brukt flere teoretikere som grunnlag for analysen min. De lingvistene som er mest brukt er Kristi n Eide (2006) og Michael Halliday (2004). Jeg presenterer disse i kapittel 2, og argumenterer for en teoretisk sammenheng mellom dem, som jeg baserer mine analyser på. Jeg belyser også tidligere studier av barns modalitet, sammen med Anna Papafragou (1998) og hennes teori om at tilegnelsen av ikke - rotmodalitet og Theory of Mind henger sammen. Dette er en prediksjon jeg tar med videre i analysen min. Kapittel 2 inneholder også en del om skriveteori, da hva slags tekst eleven skriver, dikterer hvordan modali tet blir brukt. I kapittel 3 presenterer jeg metoden jeg har brukt, som er en kvalitativ metode med kvantitative innslag. Jeg drøfter hvilke fordeler denne tilnærmingen har, samt hvilke begrensninger man kan møte i arbeidet med skriftspråkskorpus. Jeg pre senterer også Normprosjektet og datamaterialet i dette kapitlet. Kapittel 4 er resultatene av analysearbeidet. Her presenterer jeg den prosentvise forekomsten av modaluttrykk i tekstene, for deretter å gå dypere inn i enkeltforekomster og argumentere for mine analyser. Jeg avslutter dette kapitlet med å peke på noen tendenser i materialet. Resultatene drøftes i kapittel 5 og knyttes opp mot teoriene jeg la som grunnlag i kapittel 2. Her belyser jeg spesielt hvordan mine resultater kan knyttes opp mot Theo ry of Mind og hvordan dette kommer til syne i tekstene, før jeg oppsummerer og konkluderer i kapittel 6