Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBerg, Berit
dc.contributor.advisorJohansen, Oddbjørn
dc.contributor.authorGuddingsmo, Hilde
dc.date.accessioned2022-01-31T08:20:10Z
dc.date.available2022-01-31T08:20:10Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-326-5833-6
dc.identifier.issn2703-8084
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2975803
dc.description.abstractSammendrag Perspektiver på selvbestemmelse Mennesker med utviklingshemming har rett til å bestemme selv. Det er nedfelt i menneskerettighetene, og befestet med Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som sier at ingen skal diskrimineres på grunn av funksjonsnedsettelser. Derfor skal mennesker med utviklingshemming få hjelp og tilrettelegging for å kunne bestemme i eget liv. Likevel opplever informantene i forskningsprosjektet mitt en hverdag der retten til selvbestemmelse ikke er realisert. De sier at «Boligen» som bestemmer, bofellesskapet hvor de bor og får hjelp fra ansatte. De spør «Boligen» om lov hvis de vil foreta seg noe, og innfinner seg med at andre bestemmer over dem. De kjenner ikke egne rettigheter og mangler trening i selvhevdelse; de mangler empowerment. Jeg har forsket på hvordan det oppleves å bestemme selv når en bor i bofellesskap, gjennom å utvikle metoder som kan gjøre det enklere å delta i forskning hvis en har utviklingshemming. Hensikten har vært å styrke stemmen til en gruppe som er lite synlig fra før. Jeg har samarbeidet med fem informanter. De er intervjuet individuelt og har deltatt som gruppe i workshops. Der brukte vi teater og andre kreative verktøy til å utforske nye arbeidsmetoder. Funnene viser at det er utfordrende å bestemme selv når en bor i bofellesskap. Institusjonaliserte rammer begrenser mulighetsrommet i hverdagen, fordi hensynet til systemene kommer først. Da blir den enkeltes mulighet til å bestemme avhengig av turnus, ukeplaner, informasjonssystemer og regler i bofellesskapet. Slik blir beboerne underlagt de ansattes myndighet og kontroll. I workshopene kom det fram at mangelen på empowerment også ble en barriere i forskningssettingen. Dermed ble workshopene til en empowermentgruppe, hvor deltakerne møttes for å støtte hverandre til å tørre å tørre å tro på seg selv og ta mer makt i eget liv. Prosessene støttet opp under en forandring, der deltakerne gradvis begynte å snakke annerledes om egne rettigheter og posisjonen overfor andre. Teateret ble brukt til å øve på å protestere, utforske handlingsstrategier og utfordre etablerte sannheter. Erfaringene viser at kapasiteten til å utøve selvbestemmelse kan trenes opp gjennom dialogbaserte prosesser med rom for å eksperimentere og definere seg selv.en_US
dc.description.abstractSummary Perspectives on self-determination Persons with learning disabilities have a right to self-determination. This is embedded in the human rights, reinforced by the Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD) which states that no one should be discriminated against due to a disability. Therefore, persons with learning disabilities should receive help and support to make decisions in their own lives. Nevertheless, my research informants experience a life where the right to self-determination is unrealized. They say that “The House" decides, referring to the group-home where they live and receive help from staff. They ask “The House" for permission, thereby accepting that others decide on their behalf. They lack awareness of own rights and have poor training in self-assertion; they lack empowerment. I have explored the experience of self-determination for those living in group-homes, and developed methods to facilitate participation in research for persons with learning disabilities. The purpose has been to strengthen the voice of a marginalized group. I have collaborated with five informants. They were individually interviewed prior to attending theatre workshops as a group, where we used theatre and other creative approaches to explore improved methods. The findings show that making individual decisions while living in group-homes is challenging. Institutionalized frameworks limit the scope of opportunity in everyday life, as system considerations are prioritized. Thus individual`s opportunities for deciding for themselves depends on staff work-schedules, timetables, information systems and internal regulations. The consequences are that the residents are subject to the authority and control of the staff. Additionally, the workshops revealed that the lack of empowerment were a significant barrier towards the research participation. The workshops became an empowerment group, where the participants met to advocate to improve each other’s self-esteem and recapture personal power. The processes supported a change, where participants gradually began to talk differently about their own rights and their own position. The theatre methods were used to practice protest, exploring new action strategies, and challenge established truths. The experiences from the workshops demonstrates the importance of exercising the capacity to self-determination through dialogue-based processes providing space for participants to experiment and define themselves.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNTNUen_US
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlingar ved NTNU;2022:34
dc.relation.haspartPaper 1: Guddingsmo, Hilde. Selvbestemmelse som gave. Fontene forskning 2020 ;Volum 13.(2) s. 4-17en_US
dc.relation.haspartPaper 2: Guddingsmo, Hilde. "Da må jeg spørre boligen først!" -Opplevelsen av selvbestemmelse i bofellesskap. I: Hverdag i velferdstatens bofellesskap. Universitetsforlaget 2019, s.78-94en_US
dc.relation.haspartPaper 3: Guddingsmo, Hilde. Growing a method for empowerment with Applied Theatreen_US
dc.titleJeg forstår mye mer enn du tror! - Perspektiver på selvbestemmelseen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Social work: 360en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel