Show simple item record

dc.contributor.advisorBerit Overå Johannesen
dc.contributor.authorSamina Kolflaath
dc.date.accessioned2022-01-29T18:19:30Z
dc.date.available2022-01-29T18:19:30Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:92738369:50771429
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2975739
dc.description.abstractDen overordnede hensikten med denne kvalitative studien er å rette fokus mot den norske barnehagen som omsorgsarena for små barn. Det er ønskelig å bidra til refleksjon i forhold til forståelsen av barnehagens rolle i små barns liv. De siste to tiårene har prosentandelen norske barn i barnehager økt markant. Særlig gjelder dette de yngste barna. Det trengs mer kunnskap innen norsk kontekst om hvilken betydning dette har for barna. Først og fremst tar studien sikte på å undersøke måten barnehageansatte reflekterer over relasjoner mellom barn og voksne i barnehagen. Jeg har gjennomført en intervjustudie med ni barnehageansatte fra sydlige Norge. Diskursiv psykologi er benyttet som analyseverktøy av data. Resultatene i studien peker blant annet på at barnehageansatte vektlegger omsorg i sin praksis. Dette kan knyttes til en gjennomgående oppfatning av at barn har et iboende behov for voksenomsorg. Samtidig fremstilles barnehagen som en omsorgsarena som tilbyr små barn noen andre erfaringer enn hjemmet. Barnehage og hjem sine ulike ansvarsområder tematiseres. Det fremkommer en spenning mellom den dominerende forståelsen av barns behov for voksen-involvering og tilstedeværelse, og forventinger knyttet til profesjonalitet. De ulike repertoarene som er bearbeidet gjennom analysen av data sees i sammenheng med særlig tilknytningsteoretisk- og sosiokulturelt orientert utviklingspsykologi. Ut fra repertoarene presentert foreslås det å benytte en økologisk tilnærming til utvikling, i forståelse av barnehageansatte som omsorgspersoner i små barns liv. Studiens funn vitner om betydningen av mer forskning hva angår barnehagens rolle i små barns liv, og faktorer som påvirker barn voksen-samspill i barnehage. Funnene peker på at barnehageansatte er særlig opptatt av emosjonelle perspektiver i samspill med de yngste barna. Dette sistnevnte funnet samsvarer med funn fra en ny norsk studie.
dc.description.abstractThe focus of this qualitative study is to focus om Norwegian child care as an care giving environment in toddlers lives. The thesis will hopefully contribute to reflection about the way early child care is understood within Norwegian context. Especially for the youngest children the participation in child care has increased remarkably during the last two decades. More knowledge is needed about early child care experiences and what kind of impact this may have on children. The main purpose of this study is to investigate child care employee’s construction of their role of caring for young children. An interview study has been conducted consisting of nine child care employees from southern of Norway. Discursive psychology has been used analyzing the data. The results suggest among other things that child care employees emphasize care giving in their practice. This can be understood related to an understanding of children with universal needs of being cared for. At the same time child care is presented as an care giving environment representing other experiences than care giving by parents. Child care and children’s homes are presented with different obligations taking care of children. Child care employees seem to be conflicted regarding their understanding of young children’s need of care on one hand, and expectations regarding their professional position on the other. Repertoires based on the analysis is discussed in context of especially attachment theory as well as sociocultural perspectives. Based on the repertoires of the analysis, an ecological model of development is suggested, for better understanding of child care employees as care givers in toddlers lives. The study’s findings emphasize need of more research regarding child care and its meaning in toddlers lives, as well as what influences interactions between children and care givers in child care. The findings suggest child care employees being especially concerned with affective aspect of child-adult interactions. The latter seems consistent with recent results of a Norwegian study.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleEn kvalitativ studie av måten barnehageansatte snakker om relasjoner mellom barn og voksne i barnehagens småbarnsavdelinger
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record