| dc.description.abstract | Bakgrunn: Turnusarbeid vil ifølge forskning påvirke alle livets dimensjoner, både for sykepleieren, hennes familie og omgangskrets. Tidligere forskning beskriver i hovedsak påvirkningen vi opplever fra turnusarbeid som negativ; både fysisk, psykisk og sosialt. Selv om begrepet livskvalitet regnes for å være svært subjektivt, har forskning vist at de overordnede hovedkategoriene for hva som vektlegges når vi vurderer vår egen livskvalitet, kan regnes for å være universell: familie, helse, fritid og arbeidsliv. Hvordan vi vurderer egen livskvalitet, er dermed sammensatt av fragmenter fra hele vårt hverdagsliv. Dette gjelder også hvordan vi velger å mestre den eventuelle negative påvirkningen turnusarbeid kan ha.
Hensikten med denne studien er å fremskaffe kunnskap om hvordan sykepleiere ansatt ved sykehjem opplever at turnusarbeid påvirker deres livskvaliteten, og hvordan de søker å mestre eventuell negativ påvirkning.
Metode: Studien er basert på kvalitativ forskningsmetode, med et fenomenologisk forskningsdesign. Datamaterialet består av 8 semi-strukturerte forskningsintervju med sykepleiere ansatt i sykehjem. Intervjuene fokuserte på sykepleiernes erfaringer og opplevelser i forhold til turnusarbeid og livskvalitet, og data ble analysert utført med Giorgis fenomenologiske analysemetode.
Funn: Et positivt og balansert liv med et harmonisk familieliv, en innholdsrik fritid, god helse, følelse av mestring, og et godt arbeidsmiljø var faktorer som gav en økt følelse av livskvalitet. Turnus med ubekvemme arbeidstider påvirket informantene i studien direkte på flere måter; deres helse, deres familieliv, hvordan de kunne disponere sin fritid og deres følelse av faglig mestringsevne ble affisert. Påvirkningen turnusarbeid hadde på deres liv og livskvalitet ble i hovedsak opplevd som noe negativt, men flere informanter nevnte også positive faktorer ved det å arbeide i turnus.
For å mestre den negative påvirkningen turnus har på deres liv, hadde sykepleierne både bevisst og ubevisst utviklet flere forskjellige mestringsstrategier. En positiv grunnholdning var svært viktig.
Arbeidsgiver har også et ansvar for å tilrettelegge for en turnus som ikke skal hemme den ansattes livskvalitet. Individuell tilrettelegging av turnus, bedre helligdagsrotasjon, en turnus
med bredere faglig forsvarlighet på hver vakt, samt større grad av sosial støtte fra leder, ble fremhevet som stikkord som kan være med å tilrettelegge for en turnus med mindre negativ påvirkning av ansattes livskvalitet.
Konklusjon: Studien viste at turnusarbeid påvirker ulike dimensjoner i sykepleiernes liv som ansees som viktig for deres livskvalitet: familielivet, deres helse, deres fritid og tiden de bruker på jobb. Studien viste også at sykepleierne brukte bevisste og ubevisste mestringsstrategier for selv å redusere eller ta kontroll over de negative påvirkningene turnus hadde på deres livskvalitet. Det var subjektivt hvordan, og i hvilken grad, sykepleierne lot seg påvirke av turnus innenfor hver av livsdimensjonene. På samme måte som det var subjektivt hvordan, og i hvilken grad, de søkte å mestre eller redusere den negative påvirkningen. Sykepleierne fremhevet arbeidsgivers ansvar for å tilrettelegge for en bedre turnus for hver enkelt arbeidstaker. | nb_NO |
