Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSæther, Hermann Køhn
dc.date.accessioned2015-08-17T12:30:56Z
dc.date.available2015-08-17T12:30:56Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/297267
dc.description.abstractBeslutningstakerne i Norge og resten av verden har forsøkt å løse klimakrisen ved å redusere klimagassutslippene i mer enn 25 år. Likevel, til tross for den langvarige innsatsen har de ikke klart å snu utviklingen: klimagassutslippene har fortsatt å stige. Mitt inntrykk er at det er et gap mellom den iherdige innsatsen blant beslutningstakerne og de skuffende resultatene. Jeg ønsker derfor å finne ut hva som skaper dette gapet. Det er vanlig å forklare gapet ut ifra en mangel på menneskelig motivasjon og vilje. I denne oppgaven argumenterer jeg derimot for at dette ikke er en tilstrekkelig forklaring på de manglende resultatene. Gjennom teoriene til Joachim Spangenberg og John S. Dryzek, med flere, viser jeg at det er nødvendig å se på hva slags verdenssyn beslutningstakerne forholder seg til. I klimadebatten er det særlig to motstridene verdenssyn som gjør seg gjeldene. På den ene siden har du de som mener at klimaproblemet må løses gjennom vekstøkonomien, på den andre siden har du de som mener at det er vekstøkonomien selv som er skyld i klimaproblemet. Ifølge Spangenberg bestemmer verdenssynet til beslutningstakerne hvilke praktiske tiltak som blir satt i gang for å oppfylle det moralske idealet en følger. Dette betyr at to beslutningstakere kan gi sin tilslutning til det samme moralske idealet, men samtidig følge to forskjellige verdenssyn som inneholder vidt forskjellige praktiske tiltak for hvordan en skal redusere klimagassutslippene. Spangenberg hevder videre at dagens klimadebatt ikke tar innover seg aspektet om verdenssyn i tilstrekkelig grad. Ifølge ham er det helt avgjørende å diskutere verdenssynene eksplisitt for å kunne løse klimaproblemet. Videre i oppgaven tester jeg påstanden om verdenssyn opp mot empiriske eksempler. Gjennomgangen viser at det store flertallet av norske partier og eksperter kun forholder seg til det vekstøkonomiske verdenssynet. De virker ikke interessert i å diskutere alternativene. Videre undersøker jeg holdbarheten til det dominante verdenssynet ved å evaluere beslutningstakernes foretrukne strategi om grønn vekst. Ved å bruke teoriene til Tim Jackson og Anders Arvesen et. al. viser jeg at det er usannsynlig at denne strategien kan løse klimaproblemet. I forlengelsen av dette foreslår jeg også at beslutningstakerne svikter sine egne demokratiske moralske idealer når de utelater argumentene fra det vekstkritiske verdenssynet.nb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.subjectApplied ethicsnb_NO
dc.subjectAnvendt etikknb_NO
dc.subjectFilosofinb_NO
dc.titleWhy green growth cannot solve the climate crisisnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel