| dc.description.abstract | I denne masteravhandlingen har vi undersøkt betydningen av emosjonell støtte fra lærer og tilhørighet til sosialt miljø for tenåringers selvoppfatning. Videre har vi undersøkt hvordan dette relaterer seg til opplevelsen av stress som følge av krav og press fra omgivelsene.
Grunnet nyhetenes fokus på tenåringers mentale helse, valgte vi å ta del i et større prosjekt ved NTNU som heter “Elevenes trivsel, selvoppfatning og motivasjon til skolearbeid”. Det ble gjennomført en kvantitativ undersøkelse, hvor respondentene var elever fra ulike ungdomsskoler og videregående skoler i Trondheim og omkringliggende kommuner.
Vi har gjennomført en rekke undersøkelser på bakgrunn av innsamlet data. Vi har benyttet oss av faktoranalyse, deskriptive analyser, korrelasjonsanalyser og slutningsstatistikk i form av signifikanstester og multiple regresjonsanalyser. I tillegg til å ha sett på variablenes skårer og relasjon til hverandre, har vi også sett på kjønnsforskjeller og klassetrinnsforskjeller. For å få en mer helhetlig forståelse av problemstillingens omfang, har vi utviklet tre forskningsspørsmål som vil knyttes sammen med problemstillingen mot slutten av oppgaven.
Funnene våre stemmer overens med de empiriske sammenhengene vi forventet å finne etter å ha fordypet oss i det aktuelle temaet. Regresjonsanalysene viser at opplevd støtte fra lærer ikke er den mest avgjørende faktoren for ens selvoppfatning. Videre viser det seg at sosialt miljø har en særlig stor betydning for den sosiale selvoppfatningen og denne betydningen er større for jenter enn for gutter. En kan også se at det kun er den fysiske selvoppfatningen som predikerer krav, press og stress i forhold til utseende. Det kommer også frem at fysisk- og akademisk selvoppfatning predikerer krav, press og stress (skolearbeid). Ved å se på de to variablene knyttet til krav, press og stress samlet, viser det seg at tenåringer opplever mer stress relatert til skolearbeid enn med hvordan de ser ut. Resultater fra signifikanstester, viser at gutter opplever å ha høyere sosial-, fysisk- og akademisk og selvoppfatning enn jenter. En kan også se at gutter opplever mer emosjonell støtte fra lærer og føler sterkere tilhørighet til sosialt miljø enn jenter. I tillegg har vi sett at jenter opplever mer stress enn gutter både i forhold til skolearbeid og til utseende. I våre forskningsspørsmål kommer det frem at gutter generelt opplever å ha høyere selvoppfatning enn jenter. Videre viser forskningsspørsmålene at tenåringers fysiske- og akademiske selvoppfatning tenderer til å synke med økende alder, mens sosial selvoppfatning er tilnærmet lik på alle målte klassetrinn. Til slutt har vi påvist at de fleste, uavhengig av klassetrinn, opplever å ha venner på skolen. | nb_NO |
