Hesten som pedagogisk hjelpemiddel - En kvalitativ intervjustudie om å benytte hest til å tilrettelegge for relasjoner, mestring og sosial kompetanse overfor elever som viser atferdsproblemer

Abstract

Denne studien tar sikte på å få kunnskap om hvordan fire ansatte ved smågruppebaserte deltidstiltak opplever å benytte hest som pedagogisk hjelpemiddel i arbeid med elever som viser atferdsproblemer. Følgende problemstilling har derfor blitt utarbeidet: ”Hvordan opplever fire ansatte ved to smågruppebaserte deltidstiltak å benytte hest som pedagogisk hjelpemiddel i arbeid med elever som viser atferdsproblemer?” Med dette menes på hvilke måter de ansatte opplever at hesten kan benyttes i dette arbeidet, og videre verdien av dette. Atferdsproblemer er i denne studien et uttrykk for det Sørlie & Nordahl (1998) legger i utagerende atferd og anti-sosial atferd. Det teoretiske utgangspunktet for denne studien har vært teori om relasjoner (Nordahl, Sørlie, Manger & Tveit, 2005; Drugli, 2012; Webster-Stratton, 2005), om mestring (Bandura, 1997; Skaalvik & Skaalvik, 2013), og om sosial kompetanse og sosiale ferdigheter (Ogden, 2009; Elliott & Gresham, 2002). Innledningsvis i litteraturgjennomgangen blir det redegjort for litteratur og forskning om bruk av hest i terapeutiske og andre pedagogiske sammenhenger, og nytteverdien av dette. I tillegg henvises det til andre teoretikere som belyser relevant litteratur. Studien baserer seg på en kvalitativ tilnærming, med utgangspunkt i halvstrukturerte intervjuer. Fire ansatte ved to smågruppebaserte deltidstiltak der hest benyttes som pedagogisk hjelpemiddel har blitt intervjuet, og ut fra dette har det blitt utarbeidet tre hovedkategorier med tilhørende subkategorier. Kategoriene baserer seg på informantenes uttalelser, men er samtidig knyttet opp mot teori. De er ment å gi et bilde på hvordan de fire ansatte opplever hesten som nyttig i arbeidet med elever som viser atferdsproblemer. Sentrale tendenser i studien viser at de fire ansatte opplever at hesten er nyttig når det gjelder å komme i posisjon til elever gjennom etablering av tillit og anerkjennelse, og slik skape gode relasjoner. Videre ser det ut til at hesten oppleves som nyttig når det gjelder å legge til rette for mestringserfaringer hos elever, som kan gi økt mestringsforventning. Til slutt antydes det at hesten kan være nyttig når det gjelder sosial ferdighetstrening for elever, som videre kan føre til økt sosial kompetanse. Funnene drøftes i lys av aktuell teori, litteratur og forskning, og ut fra dette ser det ut til at hesten oppleves av de ansatte som et nyttig pedagogisk hjelpemiddel i arbeid med elever som viser atferdsproblemer. Overførbarhet til hjemmeskole og samfunnet ellers stilles det dog spørsmål ved, og det antydes at et tett samarbeid mellom arenaene er nødvendig.