APD Auditory Processing Disorder - Hvordan skårer 7-8-åringene på testen Gaps in noise? Hva forteller det oss, og kan regelmessig stimulering ha betydning for auditive ferdigheter?

Abstract

Bakgrunn De siste årene har det blitt et sterkere fokus på Auditory Processing Disorder (APD) i Norge. Det ble blant annet satt i gang et prosjekt ved Ålesund sjukehus for å utarbeide normaldata til et norsk APD-testbatteri, som skal benyttes i utredning av barn med APD. Testen Gaps in noise måler temporale prosesser i hjernen. God funksjon i temporale prosesser er viktig for å oppfatte språk og musikk, og det er en sterk sammenheng mellom temporale prosesser og språkvansker. Under testperioden ble det erfart at flere hadde vansker med å gjennomføre testen. Flere av elevene fikk registrert falske alarmer. I litteraturen fantes det svært lite om dette temaet, og det ble derfor interessant å undersøke dette videre. I mitt arbeid møter jeg flere barn i førskolealder med auditive vansker. Ved riktig oppfølging kan man muligens hindre at dette utvikler seg til APD. Tidlige tiltak er viktig for å stimulere hjernens plastisitet. Problemstilling Hvordan skårer 7–8-åringene på testen Gaps in noise? Hva forteller det oss, og kan regelmessig stimulering ha betydning for auditive ferdigheter? Metode Jeg har anvendt en kvantitativ metode. Oppgaven har blitt dannet på bakgrunn av funn i litteratur og resultater i ulike analyser av datamaterialet. Problemstillingen har blitt besvart gjennom forskerspørsmål som er stilt. Resultat 268 elever i alderen 7–12 år fra to barneskoler i Ålesund kommune deltok i prosjektet. Det ble gjort funn som bekrefter forskjeller mellom aldersgrupper i testen Gaps in noise. De yngste fikk flere falske alarmer enn de eldste. Falske alarmer er når en elev ikke mestrer å lytte ut gaps i testen. Funn i litteraturen bekrefter at barn i 7–8-årsalderen i denne testen skal ha et auditivt nivå på linje med voksne. Det skal derfor ikke være forskjeller mellom aldersgruppene. IV Elevens kognitive og auditive modning er viktig å overveie når de skal diagnostiseres. Ved skåring av GDT terskelresultat vil ikke de falske alarmene bli synliggjort. Når en elev får flere falske alarmer, oppnår de et kunstig godt resultat, ned i 2–3 millisekund, noe som ikke er et riktig bilde på elevens evne til å lytte ut gaps i testen. Ved oppstart hadde jeg et ønske om å vurdere sammenhengen mellom regelmessig auditiv aktivitet og resultater på de ikke-språklige testene. Dette ble ikke bekreftet ved analyse. Men jeg har gjort klare funn i litteraturen om betydningen av auditiv trening for å utnytte hjernens plastisitet og utvikling av den auditive funksjonen.