| dc.description.abstract | Formålet med studien er å undersøke faktorer som virker inn på ungdomsskoleelevers og videregåendeelevers mentale helse. Fokuset er rettet mot sammenhengen mellom elevers opplevelse av press når det gjelder utseende, fysisk selvoppfatning (utseende), selvverd og symptomer på depresjon. Videre er et sentralt moment hvordan disse fenomenene varierer med hensyn til kjønn og alder. Studiens problemstilling er som følgende:
Hvilken sammenheng er det mellom utseendepress, fysisk selvoppfatning (utseende), selvverd og symptomer på depresjon? Og eksisterer det signifikante kjønns- og aldersforskjeller når det gjelder disse psykologiske fenomenene?
Problemstillingen er belyst gjennom en kvantitativ undersøkelse. Dataene er samlet inn ved hjelp av et spørreskjema utarbeidet av en prosjektgruppe ved Pedagogisk institutt ved NTNU, Dragvoll, i Trondheim. Undersøkelsens respondenter er 2228 elever fordelt på ungdomsskoler og videregående skoler i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Oppland. For å besvare problemstillingen er det gjennomført multiple regresjonsanalyser, presentert i form av en stimodell. Videre er det gjennomført signifikanstester med to uavhengige utvalg, enveis variansanalyser, post hoc-tester, samt beregning av ulike effektstørrelser for å belyse kjønns- og aldersforskjeller ved de ulike fenomenene. Resultatene indikerer at press fra venner når det gjelder utseende, i liten grad har betydning for elevenes fysiske selvoppfatning, selvverd og grad av depressive symptomer. Elevenes fysiske selvoppfatning har imidlertid stor betydning for selvverdet, og elevenes selvverd har betydning for grad av depressive symptomer. Jenter opplever mer utseendepress, har betydelig lavere fysisk selvoppfatning og selvverd, samt rapporterer betydelig høyere grad av depressive symptomer enn gutter på alle alderstrinn. Kjønnsforskjellene i selvverd øker når fysisk selvoppfatning er tatt i betraktning, og kjønnsforskjellene i rapportering av depressive symptomer reduseres når selvverd er kontrollert for. For alle elever samlet, er tendensen at opplevd utseendepress øker i løpet av ungdomsskolen, for så å synke i løpet videregående. Elevenes fysiske selvoppfatning og selvverd reduseres i løpet av ungdomsskolen, øker noe til videregående, men reduseres i løpet av videregående igjen. Depressive symptomer øker i løpet av ungdomsskolen, reduseres noe til videregående, men øker i løpet av videregående. Økt kunnskap om ulike årsaksfaktorer og sammenhenger kan bidra til at skolen fungerer som en forebyggende arena. Forståelse av hvordan disse fenomenene henger sammen, kan lette iverksettelsen av vellykkede tiltak for å fremme ungdommers psykiske helse. | nb_NO |
