Hytteeierne og bygda : interesser, moral og vern om lokale ressurser

Abstract

Det stadig voksende hyttefenomenet innebærer en ekstra aktørgruppe som kjemper for egne interesser i mange rurale områder. Hovedmålet med denne avhandlingen er å bidra med kunnskap som kan benyttes til å dempe de spenningene som gjerne oppstår mellom berørte parter i denne sammenheng. I tråd med dette utforsker avhandlingen grunnlaget for konflikt så vel som fravær av konflikt i rurale hyttekommuner. Avhandlingen baserer seg på fire artikler, og det samlede datamaterialet består av samtaleintervjuer med henholdsvis 25 fastboende og 23 hytteeiere i fire norske kommuner med relativt høy andel hytter. Avhandlingen opponerer mot en eksisterende forståelse i hytteforskningslitteraturen om at hytteeiere og fastboende ofte er i konflikt med hverandre fordi de har motstridende interesser når det gjelder utviklingen av rurale områder. I stedet demonstreres det her (artikkel 1) hvordan hytteeiere og fastboende i all hovedsak er interessert i det samme: De ønsker å bevare den rurale idyllen i sitt eget nærområde, samtidig som de generelt sett er åpne for videre utvikling i kommunen for øvrig. De tre øvrige artiklene fokuserer på det som i datamaterialet fremstår som en desto mer aktuell problematikk: Motstridende forståelser av hva som bør være hytteeiernes posisjon i vertskommunen, når det kommer til rettigheter, innflytelse og generell hensynstaging. De empiriske tolkningene i artikkel 2 – 4 støttes opp med sosiologisk teori om blant annet symbolske grenser, moral og verdsetting. Avhandlingen indikerer at hytteeiernes innvirkning på lokale ressurser er essensiell for hvorvidt fastboende unner hytteeierne en god posisjon eller ikke i vertskommunen (artikkel 2 og 3). Hytteeiere, med sine krav, oppfattes som en byrde så fremt de ikke bidrar til å imøtekomme noen av vertsamfunnets behov i tilstrekkelig grad. Hvis de derimot anses å tilføre vertskommunen ettertraktede ressurser, synes prinsippet om resiprositet å gjøre seg gjeldende blant fastboende, og toleransen ovenfor hytteeierne høynes betraktelig. Avhandlingen påpeker samtidig at fastboende sine forståelser av hytteeierne som byrde eller ressurs i stor grad ser ut til å avhenge av den stedlige kontekstens materielle form: Vare- og tjenestetilbudet, infrastruktur og hyttenes lokalisering vil være avgjørende for om hytteeierne bidrar økonomisk til lokalsamfunnet, og dermed for om de oppfattes som redelige eller som parasitter (artikkel 2). Videre, i fraflytningstruede lokalsamfunn vil geografisk lokalisering, infrastruktur samt grunnlaget for ny næringsutvikling ha betydning for hvorvidt disse lokalsamfunnene oppfattes som attraktive for ny-tilflytting, og dermed for om hytteeierne på stedet oppfattes som en sosial ressurs eller som en dårlig erstatning for et bedre alternativ (artikkel 3). Avhandlingen utforsker også hytteeiernes egne perspektiver på hva som bør være deres posisjon i vertskommunen (artikkel 4). Begge de mest ekstreme perspektivene (det ydmyke perspektivet og det belønningsinnkrevende perspektivet) synes å basere seg på en oppfatning av den rurale vertskommunen som svak og avhengig av hytteeiernes tilstedeværelse og videre handlinger. Dette bildet av bygda virker imidlertid å kunne være relativt frikoblet fra den faktiske situasjonen som preger stedet. Hytteeiernes forventninger til vertskommunen synes primært å avhenge av enkeltindividets moralske disposisjoner, men likevel ser det ut til at visse grep som gjøres lokalt i mer eller mindre grad kan forsterke allerede eksisterende perspektiver. I tillegg til økt innsikt i hytteeieres og fastboende sine perspektiver og den praktisk anvendelige kunnskapen som tilbys, synes avhandlingen med sine sosiologiske analyser å utfordre opptil flere rådende oppfatninger i forskningslitteraturen på hyttefenomenet.

The ever growing second home phenomenon produces an extra group of stakeholders who are fighting for their own interests in many rural areas. The main objective of this dissertation is to generate knowledge that can be used to mitigate the tensions that do tend to arise between the different parties in this context. In line with this, the dissertation explores the basis for conflict as well as for the absence of conflict in rural municipalities hosting second homes. The dissertation is based on four articles, and the total data material consists of interviews with 25 local residents and 23 second home owners in four Norwegian municipalities with a relatively high proportion of second homes. The dissertation opposes an existing understanding in the second home research literature that second home owners and local residents are often in conflict with each other because they have conflicting interests when it comes to the development of rural areas. Here (article 1), it is on the contrary demonstrated how second home owners and local residents mainly have shared interests: they want to preserve the rural idyll in their own vicinity, whilst being generally open to further development of the municipality in general. The other three articles focus on that which in the data emerges as an even more topical issue: conflicting understandings of what the second home owners’ position in the host community should be, when it comes to rights, influence and general consideration. The empirical interpretations of article 2 – 4 is supported by sociological theory including symbolic boundaries, morality and valuation. The dissertation indicates that second home owners’ impact on local resources is essential when it comes to whether or not local residents welcome a good position for second home owners in the host municipality (article 2 and 3). Second home owners, with their demands, are perceived as a burden as long as they do not contribute to accommodate some of the host society's needs adequately. However, if they are considered to provide the host municipality with coveted resources, the principle of reciprocity seems to manifest itself among local residents, and tolerance of second home owners is raised considerably. The dissertation also points out that local residents’ understandings of second home owners as a burden or a resource to a great extent seem to depend on the local context with regard to its material form: Commodity and services, infrastructure and the second homes’ localization will be decisive of how second home owners contribute financially to the local community, and thereby whether they are perceived as honorable or as parasites (article 2). Moreover, in communities facing the threat of depopulation geographical location, infrastructure and the potential for new business development have a bearing on whether these communities are perceived as attractive for newsettlers, and thus whether second home owners in the community are perceived as a social asset or as a poor substitute for a better alternative (article 3). The dissertation also explores the second home owners' own perspectives on what their position in the host municipality should be (article 4). The most extreme perspectives (the humble perspective and the reward-collecting perspective) both seem to be based on a perception of the rural host community as weak and dependent upon second home owners’ presence and further actions. However, this picture of the rural community seems to be formed relatively independently of the actual situation which characterizes the place. Second home owners’ expectations towards the host municipality seem primarily to depend upon individual moral dispositions, yet it appears that certain measures that are made locally can enhance existing perspectives. In addition to increased insight into second home owners’ and residents’ perspectives and the applicable knowledge offered, the dissertation with its sociological analyses seems to challenge several prevailing opinions in the field of second home research.