Trygghet ved palliativ omsorg i hjemmet

Abstract

NORSK: Bakgrunn: Hvert år rammes flere personer av kreft i Norge, og mange av disse ønsker å dø hjemme. Samhandlingsreformen sier at kommunene skal kunne behandle personer med behov for palliativ omsorg i hjemmet. Hensikt: Litteraturstudien undersøker hvordan sykepleieren kan bidra til trygghet ved palliativ omsorg i hjemmet. Metode: Denne studien har brukt litteraturstudium som metode. Det har blitt brukt søkeord som palliative care, neoplasms, home health care, end-of-life i databaser som Cinahl og Ovid Nursing Database. Resultater: Kompetanse, kommunikasjon, symptomlindring, tilgjengelighet og kontinuitet er sentrale faktorer for å bidra til trygghet ved palliativ omsorg i hjemmet. Konklusjon: For at pasienten skal føle trygghet ved palliativ omsorg i hjemmet må sykepleieren ha god kompetanse, noe som kan opprettholdes ved å stadig holde seg oppdatert. Kommunikasjonen må være velfungerende, som betyr at sykepleieren må inneha kommunikasjonsevner. Kommunikasjon kan føre til gode relasjoner mellom pasient, sykepleier og pårørende. Innenfor symptomlindring må det tas sikte på tidlig identifisering av symptomer, rask lindring av symptomer og ha medikamenter tilgjengelig. En døgnkontinuerlig, tilgjengelig tjeneste skaper trygghet. Kontinuitet blant personalet og at personalet viser at de har tid, har også betydning for opplevelsen av trygghet.

ENGLISH: Background: Every year, many people in Norway are affected by cancer, and many terminally ill cancer patients prefers to die at home. The Norwegian Coordination Reform (Samhandlingsreformen) says that the municipalities have to provide proper care for people in need of palliative care in their own homes. Aim: This literature review examines how nurses can contribute to safety in palliative care at home. Method: This literature review has used key words as palliative care, neoplasms, home health care and end-of-life in databases such as Cinahl and Ovid Nursing Database. Results: Competence, communication, symptom relief, availability and continuity are key factors to contribute to safety in the palliative phase at home. Conclusion: For the patient to feel safety in palliative home care, the nurse must have good competence, which needs to be maintained through continual learning. A central factor of ensuring the feeling of safety, is communication skills. These must be functional to assist in relationship building between patients, nurses and caregivers. Within symptom-relief, it is important with early identification of the symptoms, effective relief and having medications available. An 24 hour, available service, as well as continuity of staff, contribute to the feeling of safety. The nurse also has to show the patient that she has time for him.