Depresjon etter hjerneslag: et oversett fenomen

Abstract

NORSK: Bakgrunn: Depresjon er et alvorlig og oversett fenomen etter et hjerneslag, som kan få konsekvenser for livskvalitet. Depresjon forekommer hos ca. 20-40% hos personer etter et hjerneslag. Antall hjerneslag de neste 20 årene vil øke med 50%. Dette fordi det blir flere eldre i årene som kommer. Hensikt: Undersøke om depresjon etter et hjerneslag har en innvirkning på livskvaliteten hos denne pasientgruppen. For å undersøke dette blir det nyttig å vurdere ulike aspekter en sykepleier kan implementere i sitt kliniske arbeid med pasienter som lider av depresjon. Metode: Litteraturstudie med søk i databaser: Ovid Nursing Database, Cinahl og Pubmed. Benyttet søkeord: hope, rehabilitation, stroke, quality of life, depression, health related quality of life, recovery, self-efficacy, stroke rehabilitation, coping strategies, poststroke depression, nursing, caregivers, health care. Resultat: Det kommer frem ulike faktorer som kan påvirke depresjon og herav livskvalitet; mangel på kunnskap hos sykepleier og strukturerte kartleggingsverktøy, mangelfull informasjon/undervisning til pasient og pårørende, nedsatt fysisk funksjon og mestringsstro. Mangel på håp, ensomhet og sosial isolasjon har en innvirkning. Konklusjon: Sykepleierens væremåte og kompetanse ses som grunnleggende for å påvirke livskvaliteten til personer med depresjon etter et hjerneslag. Ved bruk av ulike strategier og intervensjoner kan sykepleiere redusere depressive symptomer, som er av betydning for livskvalitet.

ENGLISH: Background: Depression is a serious and overlooked phenomenon after a stroke, which can cause consequences for the persons quality of life. 20-40% of the people that has been through a stroke will subsequently suffer from depressions. The number of stoke patients will increase with 50% the next 20 years as a result of an increasing population of aging people. Purpose: The purpose of this survey is to figure out whether the depression will make a change in the patients quality of life. When you are going to investigate this, it is useful to consider various aspects a nurse can implement in their clinical work with patients suffering from depression. Methods: Literature review with database searches: Ovid Nursing Database, Cinahl og Pubmed. Used keywords: hope, rehabilitation, stroke, quality of life, depression, health related quality of life, recovery, self-efficacy, stroke rehabilitation, coping strategies, poststroke depression, nursing, caregivers, health care. Results: It appears that different factors can affect depression and hence the quality of life; lack of knowledge within the nursing profession and structured assessment tools, inadequate information to the patients and their families, physical functioning and self-efficacy. Also the lack of hope, loneliness and social isolation has an impact in this matter. Conclusion: The way the nurses behave and their knowledge is seen as a basic requirement to affect the quality of life for those who suffers from depression after a stroke. Using different strategies and interventions the nurse can reduce the depressive symptoms, which are of importance for the quality of the patients life.