Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorDaling, Ingrid
dc.date.accessioned2015-07-10T10:49:23Z
dc.date.available2015-07-10T10:49:23Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/293036
dc.description.abstractMindfulness meditasjon er en praksis som har fått stadig større fotfeste i vår del av verden. Man har også sett en økt interesse for denne praksisen i vitenskapelige kretser, og implementering av mindfulness i ulike psykoterapeutiske behandlingsmetoder. Det er relativt godt etablert at mindfulness har fordelaktige konsekvenser for mental helse, men det som er mer usikkert er hvilke mekanismer som underligger denne effekten. Ettersom utvikling av ulik psykopatologi eller vansker ofte kan relateres til en lite hensiktmessig emosjonsregulering, er formålet i denne systematiske litteraturgjennomgangen av empiriske studier med objektive mål, å undersøke om mindfulness meditasjon, gjennom sitt øyeblikksentrerte fokus og ikke-vurderende oppmerksomhet, kan føre til en mer adaptiv emosjonsregulering. Før jeg gjennomgår studiene, vil jeg gi en kort introduksjon av teori og utgreining av begreper som vil være essensielt for den videre delen. Deretter vil jeg presentere resultater, før funnene så vil bli diskutert opp i mot annen litteratur på feltet. Jeg vil også greie ut for hvordan funnene kan settes inn i en mer tradisjonell forståelse av emosjonsregulering. De gjennomgåtte studiene (N=11) med ulik metodikk (funksjonell hjerneavbildning, fysiologiske og atferdsbaserte mål), impliserer at mindfulness meditasjon kan føre til en mer hensiktsmessig emosjonsregulering, i form av redusert oppmerksomhetsbias, redusert emosjonell interferens, dempet emosjonell intensitet, samt raskere returnering til normaltilstand etter en emosjonell aktivering. I tillegg kan mindfulness meditasjon redusere sekundær prosessering av emosjonell informasjon, som kan ha positive implikasjoner for negative selvreferende prosesser som bekymring og ruminering. En del av funnene tyder også på at mindfulnesspraksis kan fasilitere for økt oppmerksomhet mot positiv informasjon. Funnene antyder at lengde på praksis kan være en mediator på aktiveringsprofil når det kommer til hjerneavbildingsfunn. Studiene er likevel ikke uten metodiske mangler, og det trengs mer forskning før man kan klargjøre eksakt hvilke mekanismer som er i sving.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titleMindfulness meditasjon – en inngangsport til mer adaptiv emosjonsregulering? - En litteraturgjennomgangnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Psychology: 260nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel