| dc.description.abstract | Det er gjort lite forskning på personlig interesse og emosjonenes rolle i læring. Dette til tross for at det er stor enighet om at interesse og emosjoner har innvirkning på elvenes læringspross. Med bakgrunn i dette er denne studien et forsøk på å se nærmere på John Deweys teori om interesse som et emosjonelt aspekt i læring. Med hans teori som bakteppe ble interesse, deltakelse, læringsutbytte og emosjoner operasjonalisert og undersøkt empirisk gjennom et spørreskjema. I tillegg ble det utført kvalitative intervju. Dette var for å fange både bredde og dybde i interesseaspektet. Studien rettet seg mot den videregående skolen. Dette var grunnet i den negative utviklingen vi ser, med tanke på at 43 % ikke fullfører på normert tid. Studien begrenset seg til å se på programområdet innen studiespesialiserende. Problemstillingen var: ”Hvordan påvirker teoribasert undervisning elevenes deltakelse i sin egen læringsprosess”, hvor teoribasert undervisning knyttes opp mot det rådende læreplanverket, Kunnskapsløftet. Ved å problematisere Kunnskapsløftet, ble det klart at egenaktiviteten ikke ivaretas i læreplanverket.
Det ble samlet inn 186 besvarelser, samt utført 4 intervju blant videregående elever fra de største videregående skolene i Trondheim. I forkant ble det antatt at deltakelse ville ha positiv sammenheng på læringsutbytte (hypotese 1), og at personlig interesse ville ha en positiv sammenheng på deltakelse (hypotese 2) og læringsutbytte (hypotese 3). Det ble utført korrelasjonsanalyser, en multippel regresjonsanalyse og en uavhengig t-test. Korrelasjonsanalysene viste signifikante sammenhenger mellom alle variablene. Den multiple regresjonsanalysen viste imidlertid at læringsutbytte hadde størst effekt på personlig interesse. Til sammen forklarte variablene 26, 3 % av variansen til personlig interesse. Den uavhengige t-testen viste at jenter skåret høyere på negative emosjoner enn gutter. I de kvalitative analysene viste det seg at deltakelsen var prestasjons- og karakterfokusert. Resultatene viste en større korrelasjon mellom personlig interesse og læringsutbytte enn hva sammenhengen var mellom personlig interesse og deltakelse. Selv om det var en korrelasjon mellom deltakelse og læringsutbytte, konkluderte studien med at personlig interesse kan si mer om kvaliteten på læringsutbytte, enn hva deltakelse kan gjøre alene. Implikasjoner for videre forskning vil være å se nærmere på flere aspekter ved interesse og egeninteressens rolle i læring. | nb_NO |
