| dc.description.abstract | Kognitiv atferdsterapi har lenge blitt anbefalt for behandling av panikklidelse på
grunn av de høye effektstørrelsene. Dette til tross for at rundt en tredjedel av pasientene som behandles med CBT for panikklidelse ikke responderer på behandlingen. Panikklidelse forbindes gjerne med store vanskeligheter både sosialt og i arbeidslivet, og lidelsen ser ut til å ha svært lang, om ikke kronisk, varighet dersom den ikke behandles. Mange pasienter opplever komorbide lidelser, og det er blitt funnet sammenhenger mellom panikklidelse og fysisk helse. Alt dette understreker viktigheten av god behandling som treffer så mange som mulig. Det gjennomføres et litteratursøk og en gjennomgang av forskningslitteraturen for å undersøke hvordan forskningen forholder seg til disse utfordringene. Resultatene viser at undersøkelser og videre oppfølging av de pasientene som responderer dårlig, nedprioriteres i de fleste tilfeller. Det er og elementer ved forskningen som utfordrer den økologiske validiteten til studiene, og kan tenkes å bidra til at CBT beholder sin plass på toppen uten utfordring. Ulemper ved at CBT uforbeholdent blir anbefalt som førstevalg for behandling, og fordeler å øke kunnskapen om manglende respons gjennomgås. | nb_NO |
