| dc.description.abstract | Sentralt for selvutviklingsmodeller er antagelsen om at selvet konstrueres i relasjon til
andre. Mennesket forstås som et komplekst informasjonssystem som er grunnleggende sosialt og meningsskapende. I det intersubjektive perspektivet regnes affektsystemet og mellommenneskelige møter å være primære for menneskets motivasjon, meningsdannelse og selvorganisering. Affektiv nevrovitenskap gir sterke holdepunkter for at trygg tilknytning, felles oppmerksomhet og emosjonsregulering er sammenvevde prosesser, som er gjensidig avhengige av hverandre. Adaptiv utvikling av disse prosessene hevdes å være grunnleggende for at individet utvikler et velfungerende emosjonssystem, affektbevissthet og adaptiv retting av oppmerksomhet. Angstforstyrrelser forstås som et uttrykk for mangelfull affektintegrasjon, brudd i selvopplevelsen og skjevutviklede grunnfunksjoner, utviklet gjennom psykologiske transaksjonsprosesser. Behandling innebærer å endre irrasjonelle mentale representasjoner underliggende både høyere og lavere nivåer av representasjon, gjennom korrigerende opplevelse i en terapeutisk relasjon. Utvikling av et velfungerende emosjonssystem og psykologiske grunnfunksjoner antas grunnleggende for varig behandling av symptomer, men også for at pasienter skal bli vitale, autonome og ha nærende relasjoner med andre. | nb_NO |
