| dc.description.abstract | Det har i de senere årene blitt et sterkere fokus på muligheten for å sammenligne sin egen
organisasjon med andre for å se om man er effektiv, både med hensyn på kostnader,
utførelse og kvalitet. Det er et behov for å ha relevante nøkkeltall for å kunne følge med
utviklingen av organisasjonen, og da spesielt om man blir mindre effektiv, opprettholder
eksisterende nivå eller klarer å forbedre seg.
Nøkkeltall er uttrykk for – eller tallmessig konsekvens av – virksomhetens aktiviteter.
Hensikten med nøkkeltall er at de skal beskrive det vi faktisk bruker til enhver tid, slik at
man kan få en god oversikt over dagens situasjon (nfb, nøkkeltall for benchmarking). Det
er viktig at nøkkeltallene er relevante for organisasjonene med hensyn både på hva som
benyttes som teller og som nevner slik at man måler de kostnadene som er vesentlige og at
nøkkeltallene er enhetlige. Å benytte norske standarder som grunnlag for nøkkeltallene kan
øke sannsynligheten for at nøkkeltallene er enhetlige.
Jeg har valgt å gjennomføre en undersøkelse blant studentsamskipnadene i Norge for å
finne utbredelsen av og belyse bruk av nøkkeltall innen eiendomsforvaltning blant
studentsamskipnadene.
Med bakgrunn i teoriene om emnet nøkkeltall ble det foreslått og drøftet ett sett med
nøkkeltall i forhold til kostnadseffektivitet, energieffektivitet og arealeffektivitet.
På bakgrunn av formål og problemformulering samt teori, har jeg satt opp et spørreskjema
som ble sendt ut til de 25 samskipnadene som er i Norge. Undersøkelsen skal forsøke å gi
svar på hvor mange av samskipnadene som benytter nøkkeltall.
Teorien om, og bruken av spørreundersøkelse drøftes i et eget metodekapittel hvor
essensielle spørsmål om hva som egner seg for denne type undersøkelse, og validitet og
reliabilitet belyses.
De innkomne data er systematisert og analysert. Funnene fra denne undersøkelsen viser at
de fleste samskipnader benytter nøkkeltall internt. Litt over en tredjedel benytter nøkkeltall
eksternt til benchmarking. Kun en av samskipnadene som benytter nøkkeltall eksternt har
norske standarder som grunnlag. Det er dermed vanskelig å vite om like-navnede
nøkkeltall inneholder de samme grunnlagsdata, og om man da sammenligner på likt
grunnlag.
Funnene viser også at det er like stort fokus på inntektssiden som på kostnadssiden.
Det er stor grad av samsvar mellom samskipnadenes nøkkeltall som de vil legge til grunn
for benchmarking og det som er satt opp som forslag til nøkkeltall i avhandlingen.
De fleste samskipnadene svarer positivt på å ta bruk eller videreutvikle nøkkeltall. Fem av
de seks samskipnadene som ikke benytter nøkkeltall har et ønske om å starte med
nøkkeltallbruk.
Ut fra oppgavens problemstilling kan man, med bakgrunn i teorier og de empiriske funn
konkludere med at bruk av nøkkeltall internt i samskipnadene, innen eiendomsforvaltning,
ikke direkte kan føre til forbedring av kostnadseffektivitet, energieffektivitet og
arealeffektivitet.
For å oppnå effektivitetsforbedring som kan måles i forhold til andre samskipnader, må det
gjennomføres en benchmarkingsprosess. Analyse av egne prosesser ved å se på
påvirkningsfaktorene som finnes i forhold til nøkkeltallene, må gjennomføres for å finne
tiltak som er nødvendig for å nærme seg ”beste praksis”.
Benchmarking som en kontinuerlig prosess, kan bidra til å forbedre bedriftenes
prestasjoner | nb_NO |
