| dc.description.abstract | Zimbabwe er et land der hyperinflasjon, uformell økonomi og politisk uro gjør det vanskelig for innbyggerne å bryte ut av fattigdom. Sabona, en humanitær organisasjon med virke i den nordvestlige delen av landet, jobber for å bidra til en endring av dette. Dette gjør de både ved å støtte primære behov og ved å skape langsiktige, bærekraftige endringer. Et stort bidrag til deres verdi om hjelp-til-selvhjelp er det fremtidige Sabona Development Center (SDC): en kombinert markedsplass og senter for yrkesopplæring. Senteret antas å føre til en stor forbedring av tilgjengeligheten i området. Sammen med mobilitet er tilgjengelighet vist å være fattigdomsreduserende, ettersom det gjør tilgjengeliggjør muligheter. I tillegg til den økte tilgjengeligheten som SDC er antatt å gi, er økt mobilitet antatt å kunne bidra betraktelig en bærekraftig fremtid for samfunnene Sabona jobber med. Denne oppgaven sikter derfor på å kartlegge løsninger som kan ha potensiale til å forbedre mobiliteten i områdene der Sabona jobber.
Oppgaven er basert på en reisevaneundersøkelse distribuert i studieområdet, strategisk plassert sentralt i områdene Sabona jobber. Resultatene fra undersøkelsen ble bekreftet av relevante personer med erfaring fra Sabona og Zimbabwe. Videre ble de brukt til å kartlegge og estimere nåværende og fremtidige reisemønstre, med spesielt fokus på SDC-senteret og hvilke endringer det har potensialet til å skape. På grunn av COVID-19-pandemien ble den planlagte ekskursjonen avlyst, og restriksjoner gjorde det utfordrende å gjennomføre fjernkommunikasjon med interessenter i området. Det gjorde det også vanskelig å ta hensyn til kulturell kontekst. Imidlertid har publisert forskning, konsekvensrapporter fra lignende prosjekter og intervjuer med sykkelbaserte bistandsorganisasjoner lagt et solid teoretisk grunnlag for diskusjoner rundt potensielle mobilitetstjenester i området.
Resultatene viste at reisemønstrene i studieområdet er basert på gange som det viktigste reisemiddelet, og den gjennomsnittlige innbyggeren går 4,5 timer per dag. Turer til og fra vannkilder og andre arbeidsoppgaver relatert til hjemmet er de mest dominerende, mens reiser til og fra helsefasiliteter har lengst reisetid. Dette indikerer mangel på tilgang til helsetjenester, og dermed en etterspørsel for å reise lengre distanser (> 10 km). Den største etterspørselen for fremtidig mobilitet er for ikke-motoriserte transportmidler, samt økt tilgang til helsefasiliteter og andre tjenester i de nærliggende byene (70 - 265 km fra studieområdet).
Implementering av nye transporttjenester og fasilitering for økt tilgang til ikke-motoriserte reisemidler har potensiale til å forbedre mobiliteten i området, både ved å øke hastighet og lastkapasitet for turene. I tillegg kan bruken av SDC-senteret som base for delte mobilitetstjenester skape både direkte og indirekte arbeidsplasser for innbyggerne i de nærliggende områdene. Det er tilstrekkelig bevis for at effekten av økt bruk av ikke-motoriserte transportmidler i lignende områder har vært verdiskapende, og dermed tro på at det samme er gjeldende for Sabona. | |
| dc.description.abstract | Zimbabwe is a country where hyperinflation, informal economy and political instability make it hard for the inhabitants to step out of poverty. Sabona, a humanitarian aid organization working in the north-western part of the country, aims to contribute to a change of this, both supporting primary needs and creating long-term, sustainable changes. A big contribution to their equip to empower-value is the future Sabona Development Center (SDC): a combined marketplace and center for vocational training. The SDC is assumed to be a big improvement of the accessibility in the area when finished. Accessibility is, alongside mobility, a transport component that is shown to be poverty-reducing, as it makes opportunities more available. Adding to the improved accessibility provided by the SDC, an effort in improving mobility is assumed to considerably contribute to a sustainable future for the communities Sabona work with. Hence, this study aims to map solutions that have potential to improve the mobility for the people in the areas where Sabona works.
The study is based on a travel habit survey distributed in the study area, strategically disseminated central to Sabona’s work. The survey was corroborated by relevant people with experience from Sabona and Zimbabwe. The results from the survey were used to map and estimate current and future travel patterns, with special attention to the SDC and what changes it has the potential to bring. Due to the COVID-19 pandemic, the planned field trip was not possible to perform, and restrictions made remote interactions with stakeholders challenging. It also made it difficult to consider the cultural context. However, published research, impact reports from similar projects and interviews with Bicycle for Development-organizations have made a solid theoretical foundation for the discussions of possible mobility services for the area.
The results showed that the travel patterns in the study area are based on walking as the primary means of transport, with the average villager walking 4,5 hours per day. Trips to and from water sources and other domestic tasks are the most dominant, while trips to and from health facilities takes the longest time. This indicates a lack of access to health services, and thus a demand for traveling longer distances (> 10 km). For the future travel demand, there is most interest in non-motorized means of transport (NMT), as well as increasing the access to health facilities and other services found in the nearby cities (70 – 265 km from the study area).
Implementing new transport services and facilitating for increased access to NMTs have the potential to improve the mobility in the area, both increasing speed and load capacity when traveling. In addition, using the SDC as a base for shared mobility can create both direct and indirect employment for the population living in the surrounding areas. There is sufficient proof that the impact from increased use of NMTs in similar areas has created value for the people affected, and thus belief that the same counts for Sabona. | |
