Gjengangere i straff og rehabilitering under soning. En studie som spør om det hjelper.

Abstract

SAMMENDRAG Bakgrunn: Denne studien er om gjengangere i norske fengsel. Mitt utgangspunkt er mitt arbeid som sosialkonsulent i snart 20 år i fengsel, hvor jeg møter en gruppe menn og kvinner igjen og igjen. Kriminalomsorgen har de siste årene hatt fokus på tilbakeføring til kommunene. Hensikten med oppgaven ble for meg å intervjue innsatte gjengangere for å forsøke å finne ut hva gjengangere selv mener er virkning av straff og hvilken rehabilitering det finnes under soning. Fra et medisinsk perspektiv kan man se på rehabilitering, ut fra behandling og medisinering. Tradisjonelt sett, er det fra kriminalomsorgen sin side, skole og arbeid det som utgjør rehabilitering. Mine problemstillinger ble på bakgrunn av dette: Hvordan virker straff og rehabilitering på gjengangere? Har opplevelser fra dette påvirket deres liv? Teori; Studien er bygd på en teoretisk ramme der Foucault og Bourdieu danner horisonten for det fengselsaktige, fengsel som et system i vårt samfunnssystem. Det penologiske, hvordan innsiden på fengslet fungerer, er underbygd på ulike rapporter, lovanvendelser og forskning. Metode: For å finne ut hvordan gjengangere selv opplever straff og rehabilitering, er den metodiske tilnærmingen et fenomenologisk perspektiv, jeg vil utforske beskrivelser av livsverdenen, sett fra gjengangerens side. For å utforske meninger, holdninger og erfaringer, benyttes semistrukturert intervju i denne studien. Datamaterialet er hentet fra 5 gjengangere med til sammen ca. 80 år i fengsel, med kortere og lengre soning. Analysen er basert på meningsfortetning og elementer fra meningsfortolkning. Funn: Gjengangere i denne studien har gitt klare uttalelser om at en gjenganger er èn gjenganger. De har ulike forutsetninger for å kunne mestre soning med alt det medfører, og ulik forutsetning for å kunne starte en utdanning, et yrkesrettet arbeid eller be om hjelp til behandling av ulike karakterer. Det stilles derfor spørsmålstegn om hvorvidt kriminalomsorgen finner gode rehabiliteringstiltak for den enkelte gjenganger under soning. Konklusjon: Gjengangere har definisjon ut fra hvor lang tid du soner, at du er gjenganger av fengsel som system og soning. De mottar ikke rehabilitering, selv om de forteller om gjentatte tiltak fra kriminalomsorgen sin side. Utdanning, yrkesrettet arbeidstiltak og behandling i annen institusjon oppleves ikke som rehabilitering, da det er vanskelig å gjennomføre.

SUMMARY Background: This study is about repeat offenders in Norwegian prisons. My perspective is my work as a social worker for almost 20 years in prison, where I meet a group of men and women again and again. In recent years, the Prison and Probation Service has focused on returning to the municipalities. The purpose of this study was for me to interview inmates regularly to try to find out what regulars themselves believe is the effect of punishment and what rehabilitation is during imprisonment. From a medical perspective, one can look at rehabilitation, based on treatment and medication. Traditionally, from the penitentiary's side, school and work are what constitute rehabilitation. My issues were based on this: How do punishment and rehabilitation affect recurrent offenders? Have experiences from this affected their lives? Theory; The study is based on a theoretical framework in which Foucault and Bourdieu form the horizon for the prison-like, prison as a system in our social system. The penology, how the inside of the prison works, is based on various reports, law enforcement and research. Method: To find out how perpetrators themselves experience punishment and rehabilitation, the methodological approach is a phenomenological perspective, I will explore descriptions of the world of life, seen from the perpetrator's side. To explore opinions, attitudes and experiences, a semi-structured interview is used in this study. The data material is taken from 5 regulars with a total of approx. 80 years in prison, with shorter and longer sentences. The analysis is based on densification of meaning and elements from interpretation of meaning. Findings: Repetitors in this study have made clear statements that a repeater is one repeater. They have different prerequisites for being able to master imprisonment with all that entails, and different prerequisites for being able to start an education, a vocational work or ask for help in the treatment of different grades. It is therefore questionable whether the prison service finds good rehabilitation measures for the individual repeat offender during imprisonment. Conclusion: Regular offenders have a definition based on how long you serve time, that you are a regular member of prison as a system and imprisonment. They do not receive rehabilitation, even though they report repeated measures by the prison service. Education, vocational measures and treatment in another institution are not perceived as rehabilitation, as it is difficult to implement.