| dc.description.abstract | Sammendrag
Lave tall for gjennomføring innen yrkesfaglig opplæring har de siste tiårene vært tema for debatt. Mange elever får ikke læreplass etter at de er ferdig med Vg2 på videregående skole, og får dermed ikke fullført opplæringsløpet. I denne oppgaven blir problemfeltet belyst gjennom prosjektet Auka gjennomføring - fleire ut i lære som ble gjennomført i Hordaland fylkeskommune i perioden 2016 til 2019. Seks skoler i fylket ble valgt ut til å være med i prosjektet, der målet var å styrke overgangen fra Vg2 til læreplass. Problemstillingen i studien er hvordan et prosjekt kan bidra til endring av praksis innenfor yrkesopplæring, der målet er økt gjennomføring?
Analysen er hovedsakelig basert på aktør-nettverksteori ANT, supplert av teori om samskapt læring. ANT inviterer til en åpen empirisk tilnærming uten at man på forhånd definerer hvilke faktorer som er viktige. Analysen viser hvordan arbeidet med å formidle elever til lære i forkant av prosjektet varierte fra skole til skole og var avhengig av enkeltlærere. Gjennom prosjektet ble nye aktører introdusert på skolene og dannet stabile aktør-nettverk med lærere, elever og bedrifter. På den måten bidro prosjektet til å endre praksis og styrke arbeidet med overgangen fra skole til lærebedrift. I ANT-terminologi kan vi si at prosjektet har bidratt til å bringe situasjonen fra uorden til orden.
Teori om samskapt læring viser også at det har skjedd en kunnskapsutvikling blant skolelederne som deltok i prosjektet med økt bevissthet rundt det fire-årige løpet for yrkesopplæring og skolenes ansvar for å følge opp elever som søker læreplass. Dette scenariet blir utfordret av forskning på feltet som peker på at mangel på læreplasser er et vedvarende problem innen yrkesopplæring som krever sektorovergripende løsninger.
Studien er basert på analyse av dokumenter i form av rapporter, artikler og politiske dokumenter som er åpent tilgjengelig. Dette innebærer at resultatet av undersøkelsen er etterprøvbart. Metodisk føyer oppgaven seg inn i en hermeneutisk fortolkende tradisjon gjennom en abduktiv forskningsprosess. En interessant måte å følge opp denne studien på, vil være å sammenligne funn i denne studien med situasjonen i andre fylkeskommuner. | |
