Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAranya, Rolee
dc.contributor.advisorStecchini, Cinthia Freire
dc.contributor.authorLyngstadaas, Vårin Maria
dc.date.accessioned2021-11-05T18:19:30Z
dc.date.available2021-11-05T18:19:30Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:85502542:66505537
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2828220
dc.description.abstractDenne masteroppgaven vil se på forskjellige faktorer som påvirker oppfatningen av trygghet i innvandrertette nabolag. Metoden som er brukt er en casestudy av det innvandrertette nabolaget Rinkeby i Stockholm. Rinkeby er valgt fordi nabolaget er kjent har en har en høy andel innvandrere, spesielt kjent gjennom media. Det teoretiske rammeverket består av teoriene The broken window theory, The labelling theory og Territorial stigmatization in action. I tillegg er fakta og informasjon om stigma, oppfatning, boligpolitikk, nabolagssamfunn og media en del av det teoretiske rammeverket da disse temaene blir diskutert som faktorer som påvirker oppfatningen om trygghet i innvandrertette nabolag. Feltarbeid og analyse benyttes sammen med de nevnte teoriene til å diskutere og koble sammen faktorene som påvirker oppfatningene og bemerke mangler i eksisterende teori. For å få en bedre forståelse av oppfatningene og stigma rundt tryggheten i innvandrertette nabolag har litteratursøk, intervjuer, observasjon og walk and talk både i et innvandrertett nabolag og et ikke-innvandrertett nabolag, vært gode hjelpemidler. Å bruke intervjuer som en forskningsmetode var en fin måte å forstå hvordan politiske vedtak direkte påvirker samfunnet og bydeler som Rinkeby. De fleste intervjuobjektene som bidro til denne forskningen er innvandrere eller personer som bor i et innvandrerområde. En person som arbeider med integrering av nyankomne innvandrere i rike nabolag i Stockholm, har også bidratt med informasjon der situasjonen sees fra et annet synspunkt. Analysekapittelet beskriver feltarbeidområdet og analyserer informasjonen samlet i intervjuer med teoriene valgt i det teoretiske rammeverket. Analysen konkluderer med at inkluderingen i innvandrertette nabolag er viktigere for innvandrere i Rinkeby enn utelukkelse fra andre deler av det svenske samfunnet. I tillegg er de rimeligere boligene og det faktum at de fleste har sine venner og familie boende i Rinkeby, faktorer som gjør at innvandrere velger å bo i det innvandrertette nabolaget. De færreste som ble intervjuet og bor i Rinkeby mener det skyldes boligpolitikken at de bor der. At boligprisene i Rinkeby er lavere er kun et pluss, da de uansett vil bo der av andre grunner. Medias bruk av Vi og De har mest innflytelse på oppfatningen av trygghet fordi den stereotypiske innvandreren blir sett på som et sosialt problem og noe negativt i flertallet av artikler. Den konstant dårlige omtalelsen av Rinkeby har resultert i at Rinkeby forbindes med kriminell aktivitet og dårlig sosioøkonomisk struktur. Tenåringsgutter utnytter det dårlige omdømmet som media gir dem til å få respekt i sosiale medier, mens resten av den unge generasjonen er bekymret for å bli kategorisert som en Rinkeby-borger da de tror det reduserer muligheten for å få jobb. Det finnes mye uenigheter om temaene som er diskutert. Synspunktene er avhengig av hvem som er intervjuet. Likevel er det store flertallet enige om mye. Oppgaven konkluderes med at flertallet av folkene som bor i Rinkeby føler seg trygge, og oppfatningen om at innvandrertette nabolag ikke er trygge dannes hovedsakelig av media eller gjennom en holdning fra beboere som ønsker respekt fra utenforstående.
dc.description.abstractIn this case study different factors impacting perceptions on safety in immigrant neighborhoods will be discussed through analyzing information gathered during fieldwork conducted in Rinkeby, Stockholm. The theoretical framework consists of facts about relevant topics such as immigrant neighborhoods, communities, housing and media, as well as the theories the broken window effect, the labelling theory and territorial stigmatization in action. Rinkeby is an immigrant dense neighborhood built by Miljonprogrammet during the 1960s and is in media today known as an example of where integration failed and a no-go zone. The residents of Rinkeby are well aware of the perceptions and stigma on their home neighborhood. This thesis is focusing on receiving and discussing information about the topic from Rinkeby residents, immigrants living in other parts of Stockholm and Swedish-born residents in the bordering district Sundbyberg, to address some of the gaps in existing theories. Methods used during the fieldwork are observation, interviews and walk and talks. The theory chapter is gathered through a literature review. The results of the analyzes of the fieldwork is that the majority of residents in Rinkeby feel safe in their neighborhood. Interviews revealed that most of the immigrants live there because of the great community and to live close to family and friends, not because of the housing policy or exclusion from other parts of Stockholm. However, some refer to these factors as well. The news media receive almost all the blame from both Rinkeby residents and outsiders, although social media is now playing a larger role today than before and have the power to influence the perception outsiders have from the news media.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleFactors that impact the perception of safety in immigrant neighborhoods. A case study in Rinkeby, Stockholm
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel