Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorErikstad, Stein Ove
dc.contributor.advisorDale, Eivind
dc.contributor.authorJensen, Helle Johnsgård
dc.date.accessioned2021-11-05T18:19:20Z
dc.date.available2021-11-05T18:19:20Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:78668897:25356293
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2828219
dc.description.abstractInnenriksflåten i Norge har en gjennomsnittsalder på 28 år og er derfor moden for en utskiftning. Norske myndigheter har satt et ambisiøst mål om å redusere utslippet fra den norske flåten med 50% innen 2030. For å nå dette målet må flere lav- og nullutslippsskip være i drift innen 2030. Hvis dette skal være mulig er man avhengig av en tilfredsstillende utbygging av infrastruktur som kan levere nødvendig mengde drivstoff. Denne masteroppgaven ser på hvordan utviklingen av infrastruktur for komprimert hydrogen i Norge påvirker innenriks bulkflåten sitt mulige reduksjon i utslipp. En kvantitativ modell bestående av ulike betingelser som definerer om en tur kan ble gjennomført ved bruk av hydrogen eller ikke har blitt utviklet. Drivstofftilgjengeligheten er modellert som et sett av lokasjoner med et tilgjengelig volum på hver lokasjon. Tre ulike scenarioer er utviklet. Base case scenarioet representerer den mest sannsynlige utviklingen basert på den kunnskapen man har i dag. I tillegg er det utviklet et mer optimistisk og et mer pessimistisk scenario. Drivstofftilgjengelighet i form av lokasjoner og volum samt mulige betingelser for et hydrogenbasert seilas endres mellom hvert scenario. Sammen gir resultatet fra de tre scenarioene god innsikt til hvordan utviklingen av infrastruktur for komprimert hydrogen i Norge påvirker mulig utslippsreduksjon i flåteutvalget. Grunnet kompleksiteten til problemet måtte noen forenklinger gjøres når den kvantitative modellen ble utviklet. Disse forenklingene gir en feilmargin i resultatet som er oppgitt. Det er også usikkerhet knyttet til inputverdiene da disse antar en gitt utvikling i fremtiden. Ettersom det er brukt tre ulike scenarioer burde likevel ikke den overordnede konklusjonen ha et signifikant avvik. Resultatet oppnådd i denne oppgaven viser at utbygging av infrastruktur sannsynligvis ikke er flaskehalsen for å oppnå en utslippsreduksjon for flåtesegmentet analysert. Basert på eksisterende planer for utvikling av produksjonskapasiteten til hydrogen, er det sannsynlig at nok hydrogen vil bli produsert, og at distribusjonen er god nok til å oppnå en utslippsreduksjon på 50% innen 2030 for alle scenarioene. Resultatet fra oppgaven tyder på at det er tilstrekkelig realisering og fornyelse av kyst- og nærskipsflåten som vil være hovedutfordringen med å nå de nasjonale målsettingene for 2030.
dc.description.abstractThe domestic bulk fleet in Norway has an average age of 28 years and is in need of a replacement. The Norwegian government has defined an ambitious goal aiming for a 50% reduction of emissions from the domestic fleet by 2030. To reach this goal several low- and zero-emission vessels must be in operation by 2030. If several vessels running on low- and zero-emission fuels are to be in operation, there must be an adequate infrastructure. This thesis looks at how the development of infrastructure for compressed hydrogen will affect the potential reduction in emissions for the domestic bulk fleet in Norway. A quantitative model is developed where different conditions define whether a voyage can be performed using hydrogen or not based on fuel availability. Fuel availability is modelled as a set of locations and an available volume at each location. Three different scenarios for hydrogen availability are developed. One base case scenario representing the most likely development, and two additional scenarios representing a more pessimistic and optimistic view. Fuel availability locations, volume, and refuelling conditions are changed between the three scenarios. Combined, the result from the three scenarios give a good insight into how the infrastructure development affects the potential emission reduction for the selected fleet. Due to problem complexity, some simplifications had to be made during the development of the quantitative model. The simplifications will lead to some margin of error in the results. In addition, there are some uncertainties to the input values used as they are assuming a future development. However, since three scenarios are used, the overall conclusion of the thesis should not have a significant margin of error. The result achieved in this thesis shows that infrastructure development will probably not be the bottleneck for emission reduction in the fleet selection analysed. Based on existing plans for the development of hydrogen production capacity, it is likely that enough hydrogen will be produced, and the distribution of availability locations is sufficient to reach a 50% reduction in emissions by 2030 for all scenarios analysed. The result indicates that it is a sufficient renewal of the domestic fleet that will be the main challenge in reaching the national emission goal for 2030.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleThe domestic bulk fleet’s zero-emission potential based on hydrogen infrastructure development
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel