Trygge foreldre- trygge barn. En kvalitativ studie av foreldres erfaringer fra tilvenning av ettåringen i barnehage.

Abstract

Sammendrag De fleste barn opplever barnehagen som deres første møte med verden utenfor familien. I Norge er det i dag svært vanlig å gå i barnehage, og i 2018 hadde 83,5% av alle 1-2 åringer barnehageplass (Statistisk sentralbyrå, 2018). I denne studien er det sett nærmere på foreldres erfaringer fra tilvenning med sin ettåring, og begrepet tilvenning i denne sammenheng viser til den første tiden i barnehagen. Hvordan tilvenning skal gjennomføres i barnehagen for ettåringen, finnes det få styringsdokumenter på. Det henvises til at det skal foregå i samarbeid med foreldre, med mål om en god og trygg start (Kunnskapsdepartementet, 2017). Problemstillingen som belyses i denne masteroppgaven stiller spørsmål ved hva som kommer frem som viktige momenter fra tilvenningen sett fra foreldres ståsted. I tillegg er det sett på hvilke konsekvenser dette kan få for personalet i barnehagen. Totalt fem foreldre er intervjuet, og disse kommer fra to ulike barnehager. Begge barnehagene har hatt fokus på tilvenning. Det innsamlede materialet er analysert i fire trinn med tema, kodegrupper, subgrupper og kategorier som danner grunnlaget for analysen og resultatet. Analysen viser til at tilvenning for ettåringen med sine foreldre, kan forstås som en krevende og sårbar periode. Resultatene viser til momenter fra foreldre som handler om informasjon, forventningsavklaringer og trygghet for både barn og foreldre. Det oppleves en del utrygghet hos foreldre gjennom mangel på kommunikasjon om avklaringer, og hva som faktisk skal skje under tilvenning. I tillegg viser resultatene at den informasjonen som faktisk er gitt kan være oppfattet annerledes, enn den hensikt barnehagen hadde. Intervjuene viser ulike tanker fra foreldrene til adskillelse mellom seg og sitt barn, og hva det kan gi av konsekvenser for personalet i barnehagen. Det kan se ut som utryggheten foreldrene opplever påvirker barnet i større grad enn det foreldrene er bevisst. Behovet for trygghet for foreldre kommer frem i resultatet som betydningsfullt for både foreldre og barn. Resultatene viser en sammenheng mellom; trygge foreldre og trygge barn under tilvenning. Som en konsekvens for barnehagen med behov for informasjon, forventningsavklaringer og trygghet for foreldre, viser resultatene viktigheten av individuell tilpasning, og tilvenning på barnets premisser.

Abstract Most children experience kindergarten as their first meeting with the world outside of their family. In Norway has it become normal to go to kindergarten from one-years-old. In 2018 83, 5 % of all children between one- and two-years-old goes to kindergarten (Statistisk sentralbyrå, 2018). In this study I have taken a closer look at experience when their first days in kindergarten and begins to adapt and adjust in their first days in kindergarten. There are few managerial documents on how this adjustment is going to be carried out. It is referred to that it is going to be done in collaboration with the parents where the goal is a safe and positive start. The issue this thesis tries to illustrate, is questioning what is important when it comes to adjusting to kindergarten seen from the perspective and point of view. In addition, I have examined closer, which implications and consequences this might have for the employees working in kindergarten. In total there are five parents interviewed and they are representatives from both kindergartens subject to this study. Both kindergartens have had focus on adjustment and adaptation of the yearling starting in kindergarten. The compiled material is analysed in four steps with subject matter, code groups, subgroups and categories which forms the foundation for the analysis and result. The analysis shows that adjustment for the yearling with its parents can be imagined as a very demanding and vulnerable period. The results refer to factors from parents which deals with information, expectation clarifications and security for both children and parents. The perception among the parents are insecurities through lack of clarifying communications and not knowing what is going to happen in the adjustment period. In the results refer to that the information that is given by the kindergarten to the parents, can be perceived different than what was intended. The interviews show various thoughts from the parents, concerning separation between themselves and their child, and what consequences this might have for the employees in the kindergarten. It seems like the experienced insecurities among the parents affect the child to a greater extent than they are conscious of. The parents need of security is significant, both to parents and children. Thus, the results show a coherence between confident parents and safe children during the adjustment period in the kindergarten. Consequently, for the kindergarten which has the need for information, clarified expectations and safety for the parents, the results implicate the importance of individual adaptation, and adjustment on the children’s terms.