Mindfulness som en strategi for emosjonsregulering: Hvilke psykologiske mekanismer og nevrobiologiske strukturer og prosesser er involvert?

Abstract

I løpet av de siste 30 årene har mindfulness, et sentralt begrep innen østlig filosofi og buddhistisk lære, blitt integrert i vestlige psykoterapeutiske modeller. Effektstudier som så langt er utført viser at mindfulness kan være en aktiv komponent som fører til terapeutisk endring i behandling av enkelte psykiske lidelser. Undersøkelser av hvorfor mindfulness fører til terapeutisk endring har funnet at dette kan være knyttet til endring i hvordan man forholder seg til tankeinnhold og hvilke strategier man bruker for å regulere emosjoner. Emosjonsregulering er dermed en sannsynlig mediator for terapeutisk endring i behandling av psykiske lidelser. Vansker med å regulere emosjoner er et grunnleggende symptom ved affektive lidelser og stemningslidelser, men også andre former for psykopatologi. Det neste skrittet på veien mot bedre forståelse av hva som gjør at bestemte terapier har effekt er å kartlegge hvilke mekanismer som er involvert. I denne hovedoppgaven utforskes mindfulness som en strategi for emosjonsregulering. Det blir sett på fem psykologiske emosjonsregulerende mekanismer som kan være involvert i praktisering av mindfulness. Disse mekanismene er oppmerksomhetsregulering, kognitiv revurdering, ekstinksjon som følge av eksponering, kroppslig bevissthet og endring i selv-perspektiv. Videre følger en gjennomgang av nevrobiologiske funn som er gjort i forbindelse med praktisering av mindfulness, der det blir sett på hvordan disse funnene kan relateres til de fem psykologiske mekanismene. Mindfulness som en strategi for emosjonsregulering kan best beskrives som en prosess der det veksles mellom ulike psykologiske mekanismer. Denne prosessen avhenger av en kompleks samhandling mellom bestemte nettverk og mekanismer i hjernen. Det kan se ut som at mekanismer som er involvert hos personer som er nybegynnere skiller seg fra de mekanismene som er involvert hos personer med mye erfaring i mindfulness-praktisering. Mindfulness som en strategi for emosjonsregulering kan likevel føre til en mer effektiv nedregulering av negativ affekt selv etter kun kortvarig praktisering.