| dc.description.abstract | Dette studiet undersøkte om en psykodynamisk kroppsterapeutisk tilnærming (PKT) ville føre til forandringer i smerteintensitet og utmattelsesintensitet hos pasienter med kroniske smerter og utmattelsestilstander. Tre hypoteser ble undersøkt: 1. PKT vil føre til signifikant nedsatt smerteintensitet og utmattelsesintensitet fra før til etter behandling. 2. Tilnærmingen vil føre til økt affektbevissthet og affektdifferensiering. 3. Dess høyere grad av forbedret affektbevissthet og affektdifferensiering i løpet av behandlingen, dess mer reduksjon i smerteintensitet og utmattelsesintensitet. Undersøkelsen inkluderte to avhengige mål på smerte og utmattelse med henholdsvis ”Chalder Fatigue Questionnaire” og ”Brief Pain Inventory”, og to nyutviklede prosessmål på affektbevissthet og affektdifferensiering med henholdsvis ”Egenopplevd Affektbevissthet” og ”Egenopplevd Affektdifferensiering”. Tolv pasienter diagnostisert med en ikke-malign kronisk smertetilstand og/eller kronisk utmattelsestilstand fikk spesialisert dagrehabilitering i 10 uker basert på PKT i et pre-post design. For å undersøke prosessmålenes psykometriske egenskaper ble en faktoranalyse gjennomført på et utvalg bestående av 74 psykologistudenter. Faktoranalysen viste at alle leddene i Egenopplevd Affektbevissthet kom ut som en faktor med en ladning over 0.35 og faktoren hadde en egenverdi på 1.4. Skalaen Egenopplevd Affektdifferensiering hadde imidlertid en uklar faktorstruktur. Hypotese 1 fikk delvis støtte. PKT førte til signifikant nedsatt utmattelsesintensitet, men ikke smerteintensitet. Hypotese 2 fikk delvis støtte. PKT førte til signifikant økt affektbevissthet, men ikke affektdifferensiering. Hypotese 3 fikk ikke klar støtte, men det var tendenser til en mulig sammenheng mellom økt affektbevissthet og redusert utmattelsesintensitet. Utvalget var imidlertid så lite at klare konklusjoner ikke kan trekkes. Det konkluderes med at PKT synes å være en lovende behandling for å redusere grad av utmattelsesintensitet, og det er indikasjoner i funnene som gjør at det er behov for å forske videre på i hvilken grad økt affektbevissthet er en medierende faktor. | nb_NO |
