dc.contributor.advisor | Radkte, Maria | |
dc.contributor.advisor | Aasarød, Knut | |
dc.contributor.author | Bendik, Brunvoll | |
dc.contributor.author | Sørensen, Magnus Nebb | |
dc.date.accessioned | 2021-10-21T18:21:14Z | |
dc.date.available | 2021-10-21T18:21:14Z | |
dc.date.issued | 2021 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:71607394:14208408 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2824753 | |
dc.description | Full text not available | |
dc.description.abstract | Urinveisinfeksjon er den vanligste infeksjonen hos pasienter med gjennomgått nyretransplantasjon og ingen norske studier har kartlagt hvor ofte nyretransplanterte blir innlagt med alvorlige urinveisinfeksjoner og deres behandlingsforløp.
Via manuell, retrospektiv gjennomgang av journaler ble 61 pasienter med anført ICD-10-kode Z94.0 og N10.0 eller N39.0 inkludert i studien. Pasientene hadde vært innlagt på St. Olavs hospital i perioden 01.01.2015 - 31.12.2019.
Vi har undersøkt karakteristika ved pasientene, antall liggedøgn, samt kartlagt antibiotikabehandling og mikrobiologi. Vi har belyst problemstillinger rundt resistensmønster og empirisk antibiotisk terapi. Vi har også foretatt sammenlignende analyser med relevant litteratur og sammenlignet behandlingen opp mot Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus.
Vi fant at pasientene hadde en median på 2 innleggelser i perioden. 42,6% hadde tre eller flere innleggelser. E. coli og Klebsiella Pneumoniae var de to vanligste bakterietypene i urindyrkning med henholdsvis 75 (38,1%) og 22 (11,2%) dyrkninger. Pasientene fikk som initialbehandling ved innleggelsene ceftriakson (42,2%) og cefotaksim (19,6%). Kombinasjonen ampicillin og gentamicin ble startet som initialbehandling i 1,96% av innleggelsene. Minst en type resistens mot de testede antimikrobielle midlene ble funnet i 50,5% av dyrkningene, der den vanligste var ampicillinresistens (38,8%). ESBL ble funnet i 0,4% av dyrkningene.
Funnene beskriver at terapianbefalinger i Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika ikke nødvendigvis følges for pasienter med gjennomgått nyretransplantasjon. Funnene kan også bidra til å belyse forbedringspotensial omkring rutiner for mikrobiologisk prøvetaking, dokumentering av infeksjonsparametere og pasientforløp i journal. Dette er temaer hvor funnene i denne oppgaven kan bidra til å danne et diskusjonsgrunnlag. | |
dc.description.abstract | Urinary tract infection is the most common infection in patients with a kidney transplant. No Norwegian studies have mapped how often kidney transplant recipients are admitted with serious urinary tract infections and their course of treatment.
Via manual, retrospective review of medical records, 61 patients with listed ICD-10 codes Z94.0 and N10.0 or N39.0 were included in the study. The patients had been admitted to St. Olav's hospital during the period of 01.01.2015 - 31.12.2019. We have examined the characteristics of the patients, the number of bed days, and mapped antibiotic treatment and microbiology. We have highlighted issues around resistance patterns and empirical antibiotic therapy. We have also compared our findings with relevant literature and treatment against the National professional guidelines for antibiotic use in hospitals.
Our findings show a median of 2 admissions during the period. 42.6% patients had three or more admissions. E. coli and Klebsiella Pneumoniae were the two most common bacterial types in urine cultures with 75 (38.1%) and 22 (11.2%) cases, respectively. Patients received ceftriaxone (42.2%) and cefotaxime (19.6%) as initial treatment. The combination of ampicillin and gentamicin were started as initial treatment in 1.96% of the admissions. At least one type of resistance to antibiotics tested was found in 50.5% of the cultures, with the most common being resistance to ampicillin (38.8%). ESBL was found in 0.4% of the cultures.
The findings describe that therapy recommendations in the National professional guidelines for antibiotics are not necessarily followed for patients with a kidney transplant. The findings also suggest a potential for improvement of routines for microbiological sampling, documentation of infection parameters and patient course in medical records. These are topics for which the findings in this thesis can help to form a basis for further discussions. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Alvorlig urinveisinfeksjon hos pasienter med gjennomgått nyretransplantasjon | |
dc.type | Master thesis | |