Den emosjonelle veien til gode skoler En litteraturstudie av sammenhengen mellom rektors emosjonelle intelligens og mestringstro

Abstract

Målet med denne studien er å undersøke hva litteraturen sier om sammenhengen mellom rektors emosjonelle intelligens og mestringstro i skolen.

Emosjonell intelligens handler om hvordan vi forholder oss til egne og andres følelser og er et felt i sterk vekst innen ledelsesforskning. Den emosjonelle intelligensen kan utvikles, og ledere med høyere emosjonell intelligens leder bedre enn ledere med lav emosjonell intelligens.

Mestringstro dreier seg om man tror på at man mestrer oppgaver og utfordringer, og er anerkjent som den viktigste faktoren for å skape gode skoler. Skoler preget av mestringstro er gode skoler. Som leder har man stor direkte og indirekte påvirkning på organisasjonens mestringstro.

Frem til nå har man ment at et viktig verktøy for skoleledere som vil skape mestringstro, er å presentere lærere for resultater av tester og undersøkelser om undervisningspraksisen sin. Det meste av forskning på mestringstro kommer fra USA og andre land der tester og undersøkelser brukes mer hyppig enn vi gjør i Norge. Dessuten er det i disse landene mindre uttalt at skolen i tillegg til et utdanningsmandat har et danningsmandat. Dette doble mandatet kjennetegner norsk skole, og en emosjonell vei til mestringstro kan kanskje bidra til å styrke danningsdelen av mandatet?

Metoden som brukes for å undersøke sammenhengen mellom rektors emosjonelle intelligens og skolens mestringstro er litteraturstudie med systematisk tilnærming. Fem studier som omhandler emosjonell intelligens og mestringstro er inkludert i studien.

Studiene som er inkludert viser at det er en lite utforsket, men spennende sammenheng mellom rektors emosjonelle intelligens og skolens mestringstro. Det ser ut til å finnes en emosjonell vei til mestringstro og dermed gode skoler, som går gjennom utvikling av rektors emosjonelle intelligens.

The aim of this study is to examine what the literature says about the connection between the principal's emotional intelligence and collective efficacy in school.

Emotional intelligence is about how we relate to our own and others' feelings and is a growing field in management research. A person's emotional intelligence can be improved. Leaders with higher emotional intelligence lead better than those with low emotional intelligence.

Collective efficacy is about believing that you master tasks and challenges, and is recognized as the most important factor in creating effective schools. As a leader, you have a direct and indirect influence on the organization's collective efficacy.

Until now, it has been thought that the most important tool for school leaders who want to create collective efficacy, is to present teachers with evidence about their teaching practice. Most research on collective efficacy comes from the USA and other countries where standardized tests are used more frequently than in Norway. The double mandate where both academic and social skills are included characterizes Norwegian schools. While the evidence path to collective efficacy is an important path to improving the academic part of the schools mandate, an emotional path to collective efficacy can perhaps help to strengthen the social part of that mandate?

The method used to investigate the connection between the principal's emotional intelligence and collective efficacy is a literature study with a systematic approach.

The five studies that are included show that there is a little explored, but exciting connection between the principal's emotional intelligence and collective efficacy. There seems to be an emotional path to collective efficacy and thus good schools, which go through the development of the principal's emotional intelligence.