Hvordan håndtere og forhindre forsinkelser i taktproduksjon

Abstract

Det er kjent at byggeindustrien i Norge de siste tiårene har vært preget av lav produktivitet sammenlignet med andre bransjer. Siden 1990-tallet har produksjonsfilosofien Lean Construction (LC) hatt som formål å øke produktiviteten i den globale byggebransjen, ved å fjerne sløsing og øke arbeidsflyt. En av arbeidsmetodene utsprunget fra LC er takt. I de senere årene har det vært en økende bruk av taktplanlegging, og -produksjon, for å strukturere og utføre arbeid i byggeprosjekter på. Takt avhenger av en tett kobling mellom produksjonsenhetene, da bruken av tidsbuffere mellom dem typisk er minimert. For å forhindre forsinkelser i taktproduksjonen er det tidligere dokumentert at det er kritisk å lage en robust taktplan i taktplanleggingsprosessen. Det finnes også kunnskap om tiltak som kan iverksettes og hvordan taktplanen bør justeres for å reagere på forstyrrelser og forsinkelser, for å minimere konsekvensen disse har på taktproduksjonen. Det er derimot lite kunnskap i litteraturen på hvordan forsinkelser i taktproduksjonen proaktivt forhindres. Denne masteroppgaven på temaet takt og involvering av aktører i byggeprosjekter har som formålet å svare på problemstillingen: Hvordan håndtere og forhindre forsinkelser i taktproduksjonen? For å svare på problemstillingen er det gjennomført en case-studie på byggentreprenøren Consto. Det er valgt et kvalitativt forskningsdesign bestående av intervjuer med nøkkelroller i tilknytning til takt i Consto, en begrenset dokumentanalyse på en brosjyre om Constos byggestrategi og et observasjonsstudie av taktplanleggingsmøtene på Nye Hammerfest Sykehus. Et ble funnet åtte årsakene til forsinkelser i taktproduksjonen: (1) forsinkede leveranser, (2) logistikkforstyrrelser. (3) feilproduksjon, (4) feilestimering av arbeid, (5) mangel på tilgjengelig arbeidskraft, (6) manglende forpliktelse, kommunikasjon og nøkkelroller, (7) skader på grunn av retting og (8) forsinkelsesparaden i taktproduksjon. Forsinkelser som oppstår i taktproduksjon har stor sannsynlighet for å lede til forsinkelser, som igjen fører til flere forsinkelser. Denne eskalerende rekken av forsinkende forstyrrelser har denne oppgaven navngitt forsinkelsesparaden i taktproduksjon. Denne paraden gjør det spesielt viktig å forhindre forsinkelser, fremfor å reagere på dem. Studien avslørte hvordan ukentlige møter, Daily Huddle og kvalitetssikring (KS) ble brukt som verktøy i produksjonsfasen for å proaktivt forhindre forsinkelser i taktproduksjonen. Verktøyene forhindrer forsinkelser gjennom å tidlig avdekke mulige forstyrrelser og iverksette tiltak før taktområdene skal overleveres til neste fag. Også proaktive tiltak i planleggingsfasen ble avdekket. For eksempel Møteserien 16-12-8-4-1 – som tar for seg overgangen mellom prosjektering og produksjon. I tillegg avdekket studien at høy grad av involvering fra fagene som skal utføre arbeidet i taktplanleggingsprosessen øker forpliktelsen, engasjementet og kommunikasjonen hos alle deltagerne i produksjonen. Det er også funnet var tre tilnærminger til hvordan forsinkelser som allerede hadde forekommen ble håndtert. En av disse tilnærmingene, 2-vognsstans, er ikke tidligere kjent og går ut på at iii forsinkelsen et fag har i et taktområde blir innhentet av det følgende faget ved hjelp av overtid og økt arbeidskraft. Oppgaven drøfter resutatene i lys av tidligere litteratur. Årsakene til forsinkelser, i både taktproduksjon og generelt, er kjent. Men effekten de har på taktproduksjon er derimot ikke kjent. Forsinkelsesparaden i taktproduksjon er et fenomen som ligner på LBMS-fenomenet cascading delay chains, men vil få større konsekvenser i taktproduksjonen på grunn av de tette koblingene mellom fagene. Også verktøyene for å forhindre forsinkelser i produksjonsfasen har blitt utforsket, men ikke i forbindelse med å proaktivt påvirke taktproduksjonen. Fra planleggingsfasen er Møteserien 16-12-8-4-1 et nytt funn som bør studeres nærmere.

The Norwegian construction industry has the recent decades been characterized by low productivity compared to other industries. Lean Construction (LC) as a production philosophy has since the 1990s aimed to increase productivity in the global construction industry by eliminating waste and increase workflow. A work method from LC is takt. In recent years, takt has become an increasingly more common method to structure work in construction projects. Because of the tight coupling of activities in takt and minimized use of time buffers, ensuring that activities are done on time is crucial. The literature stresses having good takt plans and discusses how to react to delays in takt production. However, there exists little literature about how site management can work proactively during takt execution to prevent delays. This master’s thesis deals with the theme takt and involvement of trades in construction projects and aims to answer: How to handle and prevent delays in takt production? To achieve this, it has been conducted a case study of Consto – a major Norwegian contractor. A qualitative research design was done by interviewing key roles in Consto, a limited document analysis, and an observational study of the takt planning for Nye Hammerfest Sykehus – a hospital project. This thesis found eight causes for delays in takt production: (1) delayed deliveries, (2) interruption in logistics, (3) errors, (4) incorrect estimations, (5) unavailable staffing and crew, (6) damages due to correctional work, and (8) the Parade of Delays in Takt Production. Delays occurring in takt production are likely to lead to further delays, which leads to even further delays. This escalating chain of delays is in this study named the Parade of Delays in Takt Production. The effect this parade has on takt production makes it critical to prevent delays, instead of reacting to them. The study revealed how tools as weekly meetings, Daily Huddle, and quality assuring were used in takt production to proactively prevent delays. These tools prevent delays by detecting potential delays and implement measures as early as possible. Proactive mechanisms in the takt planning phase were found. For example, the 16-12-8-4-1 meeting series that deals with the project handover from design to production. Furthermore, working proactively to prevent delays is contingent on having a high degree of buy-in and commitment from all trades participating in the takt. A key to achieving this was to involve all the trades in the takt planning process actively. Also, the study found three approaches to react to delays in takt production. One of these, the Two-cars-stop (Norwegian: 2-vognsstans) is not previously known in the literature. The approach deals handle delays in takt production by letting the following trade catch up with the delay caused by the trade before – by using overtime and increasing labor. The results are discussed considering previous studies in the literature. The causes for delays found in this study are well known. However, the effect they cause on takt production is not. The Parade of Delays in Takt Production is related to Location-Based Management System’s (LBMS) phenomenon cascading delay chains but has a greater impact on the overall project schedule. Also, the tools found to prevent delays during production are previously explored. v However, they are not explored in the implementation of takt production. In the planning phase, the 16-12-8-4-1 meeting series is a new finding that should be further explored.