• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for ingeniørvitenskap (IV)
  • Institutt for maskinteknikk og produksjon
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for ingeniørvitenskap (IV)
  • Institutt for maskinteknikk og produksjon
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Closed Loop Tolerance Engineering

Krogstie, Lars
Doctoral thesis
View/Open
fulltext not available (Locked)
URI
http://hdl.handle.net/11250/282441
Date
2015
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for maskinteknikk og produksjon [2588]
Abstract
Dette avsnittet sammenfatter doktorgradsavhandlingen «Closed Loop Tolerance Engineering - An

Approach for Designing Robust» i sin helhet. Arbeidet er utført av Lars Krogstie og avhandlingen har

seks hovedkapittel (Ch.1-6) og ett vedlegg (Appendix) med flere underkapitler.

Kapittel 1 gir en introduksjon til avhandlingens tematikk, bakgrunn og mål. Oppgavens mål er å forstå

hvordan ulike aktiviteter på «Toleranser og Variasjon» kan bedre ressursbruken til produktutviklende

og vareproduksjonsbedrifter for økt konkurransekraft. Bedret ressursbruk ønskes i områder, ikke

begrenset til; kravspesifikasjon, produktutviklingsprosjekter, produksjon, inspeksjon, testing etc. Ved

å utvide forståelsen av toleranser til «spesifikasjonsgrenser for produkt- og prosessparametere» (ikke

bundet til geometri) muliggjøres et organisasjonsfokus. Innen et spektrum av ulik forskningsfilosofi

velger kandidaten et ståsted som aksepterer at kunnskap som et sosialt produkt som kan (og bør)

forstås fra ulike perspektiver.

Kapittel 2 er avhandlingens litteraturdel. Toleranser er sagt å være «allestedsnærværende» innen

produktutvikling (PU) og produksjon, og henger sammen med Variasjon. I tillegg behandles temaene

Robusthet, Kunnskap, Samarbeid og Ledelse. Litteraturtilfanget fra disse områdene er potensielt

enormt derfor lages en syntese av relevant teori som spisses mot et tema kalt «Closed Loop

Tolerance Engineering2», (CLTE). Slik presenteres historisk og nyere forskning og temaene kryss linkes

systematisk. Det vises at Toleranser bør forstås innen en organisatorisk ramme, til forskjell fra

eksisterende forskning og litteratur som i stor grad holder et forskningsfilosofisk positivistisk fokus.

Forskingsaktivitetene bygger direkte videre på denne litteraturstudien.

Kapittel 3 presenteres forskningsmetodikken som ble anvendt. Forskningen gjennomføres i fem ulike

stadier, der hvert stadium gir et forskningsutbytte av ulik karakter. Stadiene støtter seg på

forskningsmodellen DRM (Blessing and Chakrabarti 2009) og innledes av en klargjørende

forskningsfase (RC) som omfatter innledende studier basert på ulike metodiske tilnærminger som

intervjuer, dokumentstudier, observasjon og spørreundersøkelse. I denne fasen klargjøres

forskningskonstrukter og forskningsomfanget. I de påfølgende to fasene gjennomføres forskning med

beskrivende (DS) og normativt (PS) utbytte. Den første fasen (DS1/PS1) gjennomføres i dominerende

omfang innen én bedrift i Norge mens den andre fasen (DS2/PS2) henter empiri fra fire andre

bedrifter i Norge, tre fra Skandinavia/Europa samt inntrykk fra Tysk industri. Både kvantitative og

kvalitative metoder brukes og funnene kommuniseres beskrivende og/eller normativt.

Kapittel 4 presenterer publiserte og til nå ikke-publiserte funn. Alt i alt ble 10 ulike vitenskapelige

artikler fagfellevurdert og publisert. Listen over publikasjoner finnes i Table 16 på side 113 med

forskingsutbytte og erklæring av forfatterskap i etterfølgende tekst. Medforfattere utover veiledere

inkluderer både PhD-kollegaer, Professorer nasjonalt og internasjonalt og ulike deltagere fra

industrien. De ti bidragene omfatter: Paper 1; et surveydrevet casestudie i Skandinavia på

kunnskapsgjenbruk fra produksjon inn i en produktutviklingsprosess (Krogstie and Andersson 2012).

Paper 2; et konseptuelt bidrag som artikulerer CLTE-modellens intensjon (Krogstie and Martinsen

2012). Paper 3; et casestudie på kunnskapsbasert samarbeid på Toleranser og Variasjon i

grensesnittet mellom produktutvikling og produksjon (Krogstie and Martinsen 2013). Paper 4; en

syntese av en intervjuserie med metodikk basert på CLTE-modellen. Det presenteres en blanding av

beskrivende funn og normative råd for bedret industripraksis (Krogstie, Andersen et al. 2013). Paper

5; er et casestudie som følger bruken av støttesystemer og analyse av toleranser og variasjon, og

hvordan slike aktiviteter integreres i et produktutviklingsprosjekt (Krogstie, Gaarder et al. 2014).

Paper 6; tar data fra 102 spørreundersøkelsesbesvarelser fra to enheter i en bedrift og gir innsikt i

styrker og svakheter ved industriell praksis (Krogstie, Martinsen et al. 2014). Paper 7; utvider

forståelsen ved å utvide surveyomfanget med to nye bedrifter og ved å inkludere dokumentasjon som tema (Krogstie, Ulonska et al. 2014). Paper 8; er en statistisk analyse fra fem bedriftsenheter

som viser likheter i bedrifters praksis på tvers av bransje og funksjonsområde til de ansatte (Krogstie

and Olsen 2014). I Paper 9; løftes blikket ett hakk og fokuset settes på hvordan et utvalg Europeiske

bedrifter jobber med Robust Design, et tema med svært nær tilknytning til Toleranser og Variasjon

(Krogstie, Ebro et al. 2014). Paper 10; lander serien med bidrag med et litteratur- og empiribasert kall

for utvidet forskningsfokus innen tradisjonellforskning på toleranser (Krogstie, Walter et al. 2014).

Gjennom presentasjonen av empiri brukes publikasjonenes nummerering til å beskrive logikken til

forskningsaktivitetenes rekkefølge. For hvert Paper presenteres derfor både publisert og ikkepublisert

materiale. Alle de ti publiserte artiklene er vedlagt i sin helhet i Appendix 7.

Kapittel 5 diskuterer funnene fra Kapittel 4 opp mot kjent teori og viser hvordan funnene utfyller

hverandre, og en mulig operasjonalisering av god CLTE-praksis diskuteres. Funnene kan grovt deles

inn i verktøy, praksis og domener med høy viktighet. Hovedfunnene underbygges av teori og

framhever viktigheten av Samarbeid i en PU-prosess. Kvaliteten på dette samarbeidet påvirkes av

firmaets evne til å etablere og bruke et felles vokabular på temaene, bruken av støttesystemer og

valg av møtearenaer på tvers av funksjoner. Videre er det ulike forhold i selve PU-prosessen som

påvirker utfallet og begrensninger i tid, kostnad eller andre ressurser kan føre til at viktige aktivitet er

på Toleranser og Variasjon gjøres mindre grundig enn ideelt. Forhåndsdefinerte, målbare

prosjektleveranser som tar hensyn til prosjektets kompleksitet er av viktighet og disse bør knyttes til

definerte ansvarsområder. God kundekontakt og avklarte funksjonskrav er av høy viktighet. Når man

aksepterer at god toleransepraksis krever innsikt i dugeligheter så er tilgjengeligheten av data &

informasjon av viktighet for å skape kunnskap. Innsikt i hvor, hvordan og på hvilket tidspunkt slik

informasjon skal hentes er avgjørende. Denne kunnskapen ønskes gjenbrukt på tvers av avdelinger,

og derfor trengs strukturer for dette. I tillegg til å følge den spennende utviklingen på stordata er det

viktig å kunne frigjøre taus kunnskap på dette temaet. For å tilgjengeliggjøre temaet toleranser for

ledelse er det viktig å unngå å se på disse som detaljerte oppgaver som gjennomføres på et sent

stadium i utviklingen. En tilnærming for å bringe temaet inn på lederagendaen er å fokusere på

robusthet tidlig i PU-prosessen for å minimere potensielle toleranseproblemer sent i utviklingsfasen.

I så måte er det fornuftig å kunne skille mellom viktige og (relativt sett) uviktige parametre og vite

hvordan verktøyene for dette betjenes. Ledelsen kan velge ulike måter å gå i denne retningen og de

riktige styringsparameterne må tilpasses den konteksten ingeniørarbeidet utføres i samt

produktkompleksitet. Det er derfor å anbefale at man kartlegger eksisterende status innenfor

bedriften på berørte temaer. Alt i alt bør aktiviteter på toleranser og variasjon knyttes opp til

overordnet strategi via måleparametre på mellomnivå. Gode kunnskaper og ferdigheter på CLTEaktiviteter

kan tilegnes på kurs eller enda bedre gjennom daglige aktiviteter. Dersom man evner å se

viktigheten av disse temaene har man ofte allerede en økt vilje til å gjennomføre endringer. Med høy

opplevd viktighet og vilje til endring er den ønskede kulturen som fokuserer på toleranser og

variasjon på god vei til å feste seg. Både for akademia og industrien foreslås retninger som denne

forskningen kan tas videre.

Kapittel 6 konkluderer avhandlingen og peker ut mulige retninger for videre forskning. For å forbedre

eksisterende praksis på toleranser og variasjon anbefales det å kartlegge bedriftens status innen

områdene i Figure 35, s.192 for så å følge opp svake områder. Forslag for videre aktiviteter for

industri og akademia finnes i Table 45 og tilhørende tekst. Det konkluderes med at det finnes et

potensial for videre tverrfaglig forskning i dette feltet. Da aktiviteter på toleranser og variasjon

spenner over ulike funksjoner og fagdomener og ennå ingen IT-baserte støttesystemer knytter disse

aktivitetene sømløst sammen er godt ingeniørsamarbeid fortsatt av essensiell viktighet. CLTEmodellen

er brukt som forskningsmetodisk støtte i dette arbeidet og den vurderes å ha videre

potensiale. Ingeniøraktiviteter på toleranser og variasjon har flere nyanser og en forståelse av denne

oppnås gjennom strukturert bruk av ulike forskningsmetoder. Det observeres at det er krevende å

finne et rett nivå av aktiv ledelse, og opplæring av organisasjonen. Helt konkrete anbefalinger på

hvordan slike aktiviteter skal utføres vil være kontekstavhengige derfor foreslås generelle startpunkt.
Publisher
NTNU
Series
Doctoral thesis at NTNU;2015:1

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit