Økt aktivitet i byparker vinterstid

Abstract

Byparker er den mest tilgjengelige delen av grønnstrukturen i urbane omgivelser og anses som et viktig plangrep i kommunenes folkehelsearbeid. Fra politisk hold er det ønskelig at parkene benyttes året rundt, både sett ut fra et folkehelseperspektiv og et bylivsperspektiv. Til tross for målsetningen om helårsbruk, planlegges ofte parkene for sommerbruk. I denne masteroppgaven sees det nærmere på hvordan en kan planlegge og utforme parker som oppleves som egnede og attraktive for bruk vinterstid.

Teorien som oppgaven baserer seg på er tredelt. Den første delen omhandler strategier for økt bruk av byrom vinterstid i andre «vinterbyer». Den andre delen er noe mer generell og tar for seg samspillet mellom utforming og bruk av byrommet. Avslutningsvis ser vi nærmere på utforming av byrom i et vinterperspektiv. For å kunne besvare problemstilling og forskningsspørsmål er det foretatt en kvalitativ casestudie ved to parker i Stjørdal kommune. Det er benyttet tre ulike metoder for datainnsamling; litteraturstudie, observasjon og intervju.

Resultatene viser at vinterklimaet oppleves som særlig begrensende for bruk vinterstid. Mer konkret er det kulde, værforhold og store snømengder som oppleves som konkrete barrierer for bruk av parkene vinterstid. Omkringliggende bebyggelse og arealformål har vist seg å være avgjørende for aktivitetsnivået i parkene. Individuelle karakteristikker, som alder, livssituasjon og oppholdets formål har vist seg å påvirke den enkeltes preferanser i parkene. Blant informanter med barn er det f.eks. svært attraktivt med vinteraktiviteter for barn. Ser en alt dette under ett ser det ut til at parkenes bruks-, og aktivitetsmønster oppstår i samspillet mellom klima, parkens utforming og beliggenhet, samt de besøkendes individuelle karakteristikker.

Samlet sett viser resultatene at det er viktig å sørge for godt vintervedlikehold og gode solforhold i parken. Det bør være et godt og variert aktivitetstilbud for fysisk utfoldelse, som fortrinnsvis består av aktiviteter tilrettelagt for vinterbruk. Tørre og lune sitteplasser samt muligheter til å kunne varme seg har vist seg å være en forutsetning for lengre opphold i parken. Tilgang til fasiliteter som toaletter, mat og kaffe anses også som positivt. Funnene understøtter behov for midlertidig design og vinterrelaterte aktiviteter som øker opplevelsen og aktivitetsnivået i parken vinterstid.

City parks are the most available parts of the green structure in urban environments and is considered an important planning objective sustaining public health. Current policy dictates that year-round use of parks is desirable, both in view of public health and as a means to support “city life”. Despite the goal of year-round use, city parks are often planned to support activity in the summer season. This thesis examines how to plan and design parks that are suitable and attractive for use during the winter season.

The theory, which this thesis is based upon, consist of three parts. The first part describes strategies which is utilized in other “winter cities” to increase use of public space during winter. The second part more generally explains the relationship between urban design and its coherent use. Finally, we look more closely at urban design considering the winter season. The research design is conducted as a qualitative case study of two parks in the municipality of Stjørdal. I’ve used three methods for collecting data: literature study, observation and interview.

The results show that the winter climate is experienced as a limitation pertaining use of parks during the winter season, whereas cold temperature, weather conditions and large amounts of snow acts as barriers. Zoning ordinances in the surrounding area has shown to be of major importance for the overall activity-level in the parks. Individual characteristics, as age and life situation, as well as the purpose for using the parks in the first place, influence preferences for design. Winter activities are for example highly attractive among interviewees with children. The overall use and activity pattern therefore arise as a result of climate, the parks design and location as well as the visitor’s individual characteristics.

Collectively the results show that it is important to provide sufficient winter maintenance and good sun conditions in the park. The park should be designed with several options for physical activity, preferably activities that are solely done during the winter season. Dry and warm seating opportunities as well as heat sources is a prerequisite for remaining in the parks over longer periods of time. Access to facilities like lavatory’s, food and coffee is considered a positive attribute in the park. The results support the need for temporary design and winter related activities that foster a positive experience and increase the overall activity-level in the parks during the winter season.