Beboernes opplevelse av halvoffentlige uterom

Abstract

Gode uteområder beskrives som viktig for menneskers helse, men er samtidig under press som en konsekvens av dagens fortettingspolitikk. Varierende kvalitet i uterom har ført til flere undersøkelser fra et faglig perspektiv angående hvordan gode uterom bør planlegges, men det mangler flere undersøkelser som inkluderer beboernes perspektiv. Med dette som utgangspunkt, har denne masteroppgaven vært basert på følgende problemstilling: «Er det samsvar mellom planleggingen av halvoffentlige uterom og beboernes perspektiv?» For å svare på dette, har det blitt gjennomført en flercasestudie av tre halvoffentlige uterom i Kristiansand. Oppgaven har blitt løst med en kvalitativ tilnærming, nærmere bestemt gjennom dybdeintervjuer av én arkitekt, én landskapsarkitekt og en håndfull beboere fra hver case.

Basert på intervjuene med beboerne, kan den private uteplassen beskrives som den viktigste delen av uterommet. Mindre bruk av det halvoffentlige uterommet skyldes for det meste andre forhold enn uterommets utforming og dimensjonering. De ser på dette uterommet som en sosial møteplass, og de er derfor opptatt av kvaliteter som sittegrupper, aktiviteter og lekeapparater, samt gode sol- og vindforhold. Denne typen uterom bør, basert på beboernes perspektiv, være tilgjengelig for allmennheten, men samtidig være tydelig definert mellom bebyggelsen. Selv om mange av kvalitetene blir ivaretatt gjennom arkitektens og landskapsarkitektens visjoner, fremgår det enkelte kvaliteter som kunne blitt bedre ivaretatt. Et eksempel på dette er større aktivitetstilbud for barn, uavhengig av tiltenkt aldersgruppe for beboerne. For å øke bruken, bør det være mulighet for å både sitte sammen med naboer og også i mindre grupper eller alene i det halvoffentlige uterommet, samt fleksible løsninger når det gjelder uterommets innhold. Basert på dette, kan det konkluderes at selv om mange av beboernes kvaliteter ivaretas gjennom planleggingsprosessen, oppfattes det som en noe manglende forståelse fra det faglige perspektivet på hvordan beboerne bruker halvoffentlige uterom.

Although good outdoor areas are described as important for people’s health, these areas are under pressure due to today’s densification policy. Varying qualities within outdoor spaces have resulted in several researches from a professional point of view on how to plan good outdoor spaces, but it also calls for more surveys including the residents’ perspective. The master thesis has been based on the following research question: “Is there compliance between the planning of commonly owned courtyards and atriums accessible to the public and the residents’ perspective?” Trying to find an answer, a multiple-case study of three courtyards/atriums in Kristiansand has been conducted. A qualitative approach has been used, more specifically through in-depth interviews with one architect, one landscape architect and some of residents from each case.

Based on the interviews with the residents, the private outdoor space can be described as the most important part of the outdoor area. Less use of the courtyards/atriums may be due to other conditions than the design and content. They experience this area as a social meeting point, and they are therefore concerned with qualities like seating areas, activities and playground equipment, as well as suitable sun and wind conditions. This type of outdoor space should, based on the resident’s perspective, also be available to the public, but at the same time clearly defined between buildings. While most of these qualities are being handled within the architects’ and landscape architects’ visions, some elements have shortcomings, like more activities aimed for children, regardless of the intended group of age among the residents. In order to increase the use, opportunities to socialize with the neighbours as well as smaller groups or alone, should be included in these types of outdoor spaces, as well as flexible solutions regarding the content. While most of the qualities mentioned by the residents are included within the planning process, this thesis finds a lack of understanding from the professional point of view regarding how the residents are using commonly owned courtyards and atriums.