En case-studie av E6-utbyggingen i Malvik - på hvilken måte har Nye Veier påvirket prosessen?

Abstract

Denne masteroppgaven har tatt for seg planprosessen rundt E6-utbyggingen mellom Ranheim og Værnes gjennom en case-studie av planprosessen i Malvik kommune. I dette arbeidet har jeg søkt etter forskjeller og likheter mellom Statens vegvesen og Nye Veier, siden de begge har utarbeidet reguleringsplan for strekningen. Forskningsspørsmålene som ble lagt til grunn for arbeidet var: 1. Hva endret seg da Nye Veier overtok E6-prosjektet fra Statens vegvesen? 2. Hvordan har Nye Veiers porteføljeprioritering virket inn på de politiske avgjørelsene angående E6-utbyggingen i Malvik? Intervjuer med involverte i planprosessen og studier av plandokumenter var metodene som ble brukt for å svare på forskningsspørsmålene. I intervjuene var Nye Veier, Statens vegvesen og Malvik kommune representert.

Resultatene har vist at virksomhetenes mål har mange likhetstrekk totalt sett, men skiller seg fra hverandre ved at Statens vegvesens mål ser ut til å være tettere forbundet med samfunnsmål og målene i Nasjonal transportplan. Statens vegvesens reguleringsplanprosess var ca. tre måneder kortere enn Nye Veiers. Likevel tyder intervjuene på at det var et tidspress under Nye Veiers planprosess. Nye Veier valgte en fartsgrense på 110 km/t i Hommelvik, noe som gjør at de må benytte en stivere linjeføring på vegen, og dermed ikke kan justere vegen etter terreng eller andre hindringer like lett som for en veg med fartsgrense 90 km/t, som Statens vegvesen hadde i sin plan. Nye Veier hadde flere fravik fra vegnormalene enn Statens vegvesen.

Masteroppgaven viser at det er krevende for lokalpolitikere å ivareta nullvekstmål og byvekstavtaler, når staten har skapt en målkonflikt gjennom å både ville øke kapasiteten på E6 og ønske å begrense trafikkveksten. Hverken Statens vegvesen eller Nye Veier justerte trafikkveksten i de samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalysene med tanke på nullvekstmålet.

Intervjuene med lokalpolitikerne viser at de politiske avgjørelsene ble påvirket av Nye Veiers mandat, gjennom at porteføljeprioriteringen framsto som et pressmiddel. Nye Veiers mandat gir dem en myndighet som gjør at de lettere kan få gjennomslag for sine ønsker. Mandatet kan også kreve mer informasjonsarbeid fra Nye Veier for at lokalpolitikere og innbyggere i berørte kommuner skal oppleve kommunikasjonen som god.

This master thesis deals with the planning process concerning the development of the highway between Ranheim and Værnes using a case-study of the planning process in Malvik municipality. During this work I have searched for differences and similarities between the Public roads administration (Statens vegvesen) and the company Nye Veier, since they both have a zoning plan for this highway. The assignment is based on the following research questions: 1. What changed when this project was given to Nye Veier instead of Statens vegvesen? 2. What kind of effect did Nye Veier’s portfolio priority have on the political decisions concerning the development of the highway in Malvik? Interviews with people involved in the planning process and studies of the plan documents were the methods used to answer the research questions. Nye Veier, Statens vegvesen and Malvik municipality were represented in the interviews.

The results have shown that the goals of the companies involved are similar, but the goals of Statens vegvesen seem to be closer to the societal goals and the goals listed in the National Transport Plan. The zoning plan process at Statens vegvesen was three months shorter than the one at Nye Veier. However, the interviews are implying that the zoning plan process in Nye Veier was affected by a time limit. Nye Veier chose a speed limit of 110km/h in Hommelvik, which meant that they had to suggest a straighter alignment. This made it more difficult adjusting the road to the terrain and to other obsticles, which could be done more easily in the plan made by Statens vegvesen with a chosen speed limit of 90km/h. Nye Veier had more deviations from the road standards compared to Statens vegvesen.

This assignment shows that it is a demanding task for local politicians to both maintain the zero-growth objective and the urban growth agreements, when the state has created a conflict between the goals, wanting an increased capacity on the highways and at the same time limit the growth in traffic. Neither Statens vegvesen or Nye Veier adjusted the growth in traffic in their socio-economic profitability analyses, considering the zero-growth objective.

The interviews with the local politicians show that the political decisions were affected by Nye Veier´s mandate, where the portfolio priority served as a kind of leverage. Nye Veier’s mandate gives them an authority which can make it easier for them to get their propositions through. The mandate could also demand more information from Nye Veier in order to provide good communication conditions for the local politicians and the citizens in the municipalities involved.