Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHillnhütter, Helge
dc.contributor.authorHilmo, Hanna Bang
dc.date.accessioned2021-10-20T17:25:45Z
dc.date.available2021-10-20T17:25:45Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:85482393:47272397
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2824244
dc.description.abstractFor å kunne bremse den globale temperaturstigningen kreves det en samfunnsomstilling, der forbruket må reduseres. Vi må bevege oss bort fra den lineære økonomien og mot en sirkulær økonomi, der ressursene forblir i kretsløpet så lenge som mulig. Delingsløsninger, som er ressurser, tjenester og ting som kan benyttes av flere, kan bidra til mer sirkulærøkonomiske samfunn. Ved å legge til rette for mer deling kan det føre til bedre utnyttelse av ressurser, redusering av forbruk og lavere produksjon. I tillegg kan løsningene gi andre fordeler som sosiale og økonomiske fordeler. Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan planlegging kan støtte opp om delingsløsninger, slik at de kan bidra til en bærekraftig og sirkulær utvikling. Det undersøkes hvilke delingsløsninger som finnes i Norge, og hvilke erfaringer som er gjort knyttet til noen av disse. I tillegg undersøkes det hvordan offentlig sektor jobber med sirkulær økonomi, deling og redusering av forbruk, og hvilke utfordringer og muligheter de mener finnes for å kunne tilrettelegge for delingsløsninger. Studien baserer seg på bruk av kvalitative metoder. Det er gjennomført en flercasestudie, som ser på tre konkrete delingsløsninger: Vindmøllebakken bofellesskap, Trondheim Sykkelkjøkken og Kneiken felleshage. I forbindelse med disse casene, er det gjennomført intervju med utviklere av delingsløsningene, samt spørreundersøkelser rettet mot medlemmene av løsningene. I tillegg er det gjennomført intervju med ansatte i offentlig sektor som jobber med temaet. Resultatene viser at det finnes et bredt spekter av delingsløsninger i Norge. Løsningene kan bidra til redusert klimagassutslipp, da forbruk, produksjon og areal kan reduseres. I tillegg kan de gi sosiale fordeler, som interaksjon, møteplasser og fellesskapsfølelse, samt økonomiske fordeler, da man kan spare penger på å ikke kjøpe alt selv. Disse fordelene er motivasjonen for at flere benytter løsningene. Det er derimot stor usikkerhet knyttet til effektene av å benytte delingsløsninger, noe som bør forskes mer på. Deling er en unormal praksis for mange, og oppskalering av delingsløsningene er utfordrende. Et sentralt spørsmål er hvordan delingsløsninger kan bli mer attraktive for folk å benytte. Resultatene indikerer at de ulike tilbudene og de potensielle fordelene man kan få ved deling, samt konsekvensene av befolkningens overforbruk, bør synliggjøres mer. I tillegg må delingsløsningene gjøres mer tilgjengelige for folk, slik at det er enkelt å benytte seg av dem. Offentlige aktører har mulighet til å stille krav til utbyggere om å sette av areal til delingsløsninger. Deling og effektivisering av arealer henger tett sammen. I en tid hvor fortetting er sentralt i utviklingen av urbane strøk, kan tilrettelegging av delingsløsninger være et viktig tiltak for å sikre gode boligområder som legger til rette for høy bokvalitet og en bærekraftig livsstil. Planlegging kan altså tilrettelegge for delingsløsninger ved å innarbeide de i fysiske strukturer, men det er ikke sikkert folk benytter seg av dem til tross for dette. En stor utfordring er knyttet til den sterke eierkulturen i samfunnet. Folk er vant til å eie ting selv, og denne adferden er vanskelig å endre. Delingsløsninger har potensial for økt utbredelse i Norge, og være viktig for omstillingen til sirkulærøkonomiske samfunn, men det kreves mer kunnskap om effektene av deling og hvordan deling kan oppskaleres.
dc.description.abstractTo be able to slow down the global rise in temperature, a societal change is required where consumption must be reduced. It is necessary to move away from the linear economy towards a circular economy, where resources remain in the cycle for as long as possible. Sharing practices, which are resources, services and things that can be used by more people, can contribute to more circular economic societies. Facilitating more sharing can lead to better utilization of resources, reduction of consumption and lower production. In addition, the practices can provide other benefits such as social and economic benefits. The purpose of the thesis is to investigate how planning can support sharing practices so that they can contribute to sustainable and circular development. It is investigated which sharing practices exist in Norway, and what experiences have been made in association with some of these. In addition, the thesis examines how the public sector works with the topics of circular economy, sharing and reducing consumption, and what challenges and opportunities they believe exist to be able to facilitate sharing practices. The study is based on the use of qualitative methods. A multi-case study has been carried out, which looks at three specific sharing practices: Vindmøllebakken shared accommodation, Trondheim Bike Kitchen and Kneiken community garden. In connection with these cases, interviews have been conducted with developers of these sharing practices, as well as surveys aimed at the members of the practices. In addition, interviews have been conducted with employees in the public sector who work with the topic. The results show that there is a wide range of sharing practices in Norway. The practices can contribute to reduce greenhouse gas emissions, as consumption, production and area can be reduced. In addition, they can provide social benefits, such as interaction, social meeting places and sense of community, as well as financial benefits, as you can save money by not buying everything yourself. These benefits are the motivation for more people to use the practices. On the other hand, there is great uncertainty associated with the effects of using sharing practices, which should be researched further. Sharing is an abnormal practice for many, and upscaling of sharing practices is challenging. A key question is how sharing practices can become more attractive for people to use. The results indicate that the various offers and the potential benefits one can get from sharing, as well as the consequences of the population's overconsumption, should be made more visible. In addition, sharing practices need to be made more accessible to people so that they are easy to use. Public actors have the opportunity to make demands on developers to set aside space for sharing practices. Sharing and streamlining of areas are closely linked. In a time when densification is central to the development of urban areas, the facilitation of sharing practices can be an important measure to ensure good residential areas that facilitate high living standards and a sustainable lifestyle. Planning can thus facilitate sharing practices by incorporating them into physical structures, but it is not certain that people will use them despite this. A major challenge is related to the strong ownership culture in society. People are used to owning things themselves, and this culture is difficult to change. Sharing practices have the potential for increased prevalence in Norway and can be important for the transition to circular economic societies, but more knowledge is required about the effects of sharing and how sharing can be scaled up.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleDelingsløsninger som tiltak for bærekraftig og sirkulær utvikling
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel