Bydelssenterutvikling i Kristiansand.

Abstract

Denne oppgaven tar utgangspunkt i den nye senterstrukturen som er fremlagt i den nye kommuneplanen til Kristiansand kommune. Det er planlagt at en videreutvikling i definerte lokal- og bydelssentre. Målet er at kommunens innbyggere skal kunne gjøre flere aktiviteter og ærender uten å måtte benytte seg av bilen. Denne oppgaven er avgrenset til de fem definerte bydelssentrene Tangvall, Nodeland, Vågsbygd, Lund og Randesund bydelssenter på Rona. Oppgaven ser på hvordan utvikling av bydelssentre kan bidra til en mer bærekraftig byutvikling i Kristiansand. Oppgaven ser tilgjengeligheten til bydelssentrene, hvordan de brukes i dag, om bydelssenterutviklingen blir påvirket av Sørlandsparken og hvordan de bør utvikles med tanke på innhold, funksjoner og fysisk fremtoning. Oppgaven har brukt en kombinasjon av dokumentstudier, litteraturstudier, fokuserte intervjuer med syv informanter og nettverksanalyser i ArcMap for å undersøke forskningsspørsmålene og komme frem til konklusjonen. Det er tydelig at bydelssentrene i dag har varierende influensområder med bærekraftig transport og varierende befolkningsgrunnlag innenfor influensområdet. Bydelssentrene må tiltrekke seg flere beboere dersom de skal bli mindre bilavhengige. Bydelssentrene brukes til noen av de samme formålene, dagligvare og offentlige tjenester, men inneholder også ulik grad av kommersiell virksomhet. Dette fører til at utover dagligvare og offentlige tjenester er anvendelsen av bydelssentrene avhengig av hva slags tilbud som finnes i senterområdet. Bruken og tilbudet er imidlertid preget av konkurranse fra andre markeder, spesielt fra Sørlandsparken, men dette gjelder noen mer enn andre. Særlig er det utfordringer knyttet til Rona i dette henseende. Å etablere tjenester i nærheten av der folk bor kan redusere biltrafikken noe og bidra et stykke på veien mot å oppnå klimamålene. Kompakt bydelssenterutvikling i knutepunkter er bærekraftig og fører til lavere energiforbruk knyttet til transport per person enn i en spredt bystruktur. Fortetting og lokalisering av de riktige funksjonene kan skape synergieffekter, utvikling og attraktivitet i bydelene og sørger for at flere gjøremål kan løses i nærområdet. Dette kan ha effekter for sosial bærekraft og sørger for at folk får flere muligheter innenfor en rekkevidde som er mer kostnadseffektiv fordi flere destinasjoner er plassert i kommunens mest tilgjengelige områder. I Kristiansand er likevel mye avhengig av at man klarer å løse problemstillingene knyttet til aktiviteten i Sørlandsparken.

This master’s thesis studies the new local center hierarchy in the municipality of Kristiansand. In the new municipality plan, there are plans for further development of defined local urban community centers and districts. The aim of this urban development strategy is to reduce the citizens' need for cars and to enable more people to meet their needs in their local communities. The thesis is limited to the defined urban districts of Tangvall, Nodeland, Vågsbygd, Lund and Randesund. It seeks to study how development of urban district centers can help Kristiansand move towards a more sustainable urban development. The thesis investigates how accessible the urban district centers are today, how they are being used, whether there is a conflict between the plan and the activity in the business park of Sørlandsparken, and how the urban districts should be developed regarding content, functions, and physical appearance. Document analysis, literature review, interviews and network analysis in ArcMap have been combined in order to answer the research questions and reach a conclusion. The urban district centers have quite varied areas of influence with sustainable transportation modes and have small and varied population bases. The district centers must attract more residents if they are going to be less car-dependent. The most important functions of the district centers are grocery shopping and public services. The centers contain a varying degree of commercial activity, which influences the use of them beyond their core functions. Some district centers are affected by competition from external markets, especially from Sørlandsparken. Development of services closer to people’s homes can reduce car use to some extent and contribute towards achieving the municipality’s climate goals. Compact city development in important nodes is sustainable and leads to lower energy consumption related to transport per person compared to a sprawling city structure. Densification and development of the right services in the right places can create the necessary synergy effects and attractivity in the urban districts that enable people to reach more destinations with a reduced need for mobility. This has a positive effect on social sustainability as well, bringing more possibilities within reach that demand less cost and time use as a result of more destinations located in the most accessible areas of the municipality. Nevertheless, much depends on the planners’ ability to solve the issues related to the very traffic-generating activities of Sørlandsparken.