| dc.description.abstract | Den demografiske utviklingen peker på et stort behov for pleie- og omsorgstjenester i fremtiden. For å møte de fremtidige utfordringene ønsker man økt fokus på forebyggende tiltak. Forebyggende hjemmebesøk har eksistert som tilbud til eldre i flere land i flere år, mens det er først de senere årene norske kommuner har opprettet tilbudet. Hamar og Gjøvik kommune er to kommuner som har tilbudt forebyggende hjemmebesøk til eldre, henholdsvis fra 1995 og 2011. Tidligere forskning viser til ulik erfaring om utfall og effekt av forebyggende hjemmebesøk (Elkan et al., 2001; Gustafsson et al., 2012; Huss, Stuck, Rubenstein, Egger, & Clough-Gorr, 2008; Mayo-Wilson et al., 2014; R. Skumsnes, Larun, & Langeland, 2013).
En evaluering av forebyggende hjemmebesøk i Hamar og Gjøvik viste at hjemmebesøkene ble oppfattet som positive, men at den forebyggende effekten av ett enkelt hjemmebesøk kunne anses som begrenset. Dette førte til en diskusjon rundt å videreutvikle en modell for forebyggende og helsefremmende arbeid for eldre som kan gi mest mulig helse, gitt de ressursene som er til rådighet. På bakgrunn av forskning og erfaring jobbet prosjektgruppen frem en modell som innebar å bruke gruppemøter for 77-åringene i kommunene, i stedet for de individuelle hjemmebesøkene. Gruppemøtene skulle inneholde mye av informasjonen og ta opp flere av temaene som tidligere var presentert på hjemmebesøket. Ved å gjennomføre gruppemøter for å spre informasjon og kunnskap, ville kommunene ha økte ressurser for å tilby andre typer oppfølging til personer som hadde behov for det. Personer i sårbare situasjoner skulle bli fanget opp gjennom samarbeid med fastleger, hjemmetjenesten og tjenesteenheten (bestillerkontor).
Studien ble lagt opp som en kvalitativ evaluerings-studie med semistrukturerte intervju med strategisk utvalg av eldre. For å evaluere forebyggende hjemmebesøk ble det gjennomført 13 intervju med eldre som hadde hatt hjemmebesøk i 2012, samt ansatte som hadde gjennomført besøkene. Deretter ble det gjennomført 10 intervju i 2013 og seks intervju i 2014 med eldre som hadde deltatt på gruppemøter. Det ble også gitt ut et evalueringsskjema på slutten av møtene, samt gjennomført evaluering med ansatte som var arrangører.
Resultatene fra intervjuene med eldre som hadde hatt forebyggende hjemmebesøk viste at de syntes besøket var fint, de trakk særlig frem det å få informasjon om kommunen og å få snakke om seg og sin egen situasjon. Ingen av informantene følte imidlertid behov for et slikt besøk. Det var heller ingen av informantene som mente at besøket hadde ført til endringer i eget liv.
Ved innføring av ny modell så man at oppmøtet på gruppemøtet gikk noe ned sett i forhold til hvor mange som takket ja til forebyggende hjemmebesøk, men at man i det store og det hele nådde ut til den samme gruppen ressurssterke eldre. Deltagerne på gruppemøtene ga i stor grad de samme tilbakemeldingene om nytte og relevans som informantene som hadde hatt individuelle hjemmebesøk. De aller fleste hadde tenkt gjennom levemåte og problemstillinger på egenhånd, og opplevde ikke behov for endring. Samtidig opplevde de seg bedre rustet etter å ha deltatt på gruppemøtene når det gjaldt hva de skal gjøre dersom det skulle oppstå behov.
Tatt kommunenes ressurser i betraktning ser det ut til at den nye gruppemodellen med gruppemøter er den mest hensiktsmessige og effektive måten å jobbe på, sammenliknet med å tilby individuelle forebyggende hjemmebesøk. Det helsefremmende og forebyggende tilbudet til eldre opprettholdes, samtidig som det har blitt frigitt ressurser til å utvikle et bredere spekter av forebyggende tilbud og tettere oppfølging av sårbare grupper. | nb_NO |
