Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorWesteren, Knut Ingar
dc.contributor.authorNestvold, Sissel
dc.date.accessioned2021-10-19T17:20:03Z
dc.date.available2021-10-19T17:20:03Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:82754265:84333281
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2823951
dc.description.abstractMasteravhandlingen har som mål å undersøke om deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter i barne- og ungdomsårene har noen betydning for senere deltakelse i demokratiske prosesser. Tidligere forskning har vist sammenhenger mellom deltakelse i fritidsaktiviteter og helse, skoleprestasjoner og karrieremuligheter, mens denne studien undersøker koblingen mellom fritidsaktiviteter og engasjement i politikk og samfunnsliv. Gjennom skole- og utdanningssystemet har alle barn i Norge en lovhjemlet rett til opplæring i demokrati og ytringsfrihet, og i kulturpolitikken er det stadfestet at alle barn og unge skal kunne delta i kultur- og fritidsaktiviteter og få opplæring i kunstneriske uttrykk som skal gjøre dem i stand til å ivareta ytringsmangfold, kritisk tenkning og utvikle demokratiske verdier. Avhandlingen undersøker om deltakerne i Ungdommens bystyre i Trondheim er mer eller mindre aktive i organiserte fritidsaktiviteter enn sine jevnaldrende, og drøfter om dette har konsekvenser for deltakelse i politikk og styring. Det gjort en kvantitativ undersøkelse med skriftlig spørreskjema som omfatter de 28 medlemmene i rådet, og resultatene er deretter sammenlignet med lokale tall fra Ungdata-undersøkelsene. Funnene viser at medlemmene i Ungdommens bystyre er mer aktive i organiserte tilbud og sjeldnere med på uorganiserte aktiviteter enn resten av ungdomsbefolkningen. Materialet i undersøkelsen tyder på at ungdommene i utvalget har høyere kulturell kapital og sosioøkonomisk status enn andre, og at det er de strukturelle forholdene i organisasjonene på idrett- og kulturfeltet som er med på å opprettholde forskjellene i deltakelse mellom befolkningsgrupper. Konklusjonen er at dagens kultur- og skolepolitikk vil opprettholde et system der en mindre del av befolkningen gjennom sin deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter oppnår større grad av påvirkning i demokratiske prosesser og disse få blir oftere valgt til å representere flertallet i politiske sammenhenger. Men gjennom strategier som Fritidserklæringen og alle-med tankegangen er det mulig å gjøre sørge for bredere deltakelse og engasjement blant barn og unge i organisasjonsliv og fritidsaktiviteter og i neste omgang i demokratiske prosesser.
dc.description.abstractThe purpose of this master thesis is to investigate the impact on democratic performance by participation in cultural and leisurely activities in childhood and adolescence. The study searches for connections between leisure activities and engagement in political and civil society, while previous research has targeted the relationship between leisure activities and health, education, and career opportunities. Norwegian legislation safeguards training in democracy and democratic values such as freedom of speech and critical thinking for students in primary- and comprehensive schools. In the matter of cultural politics all children are granted the opportunity to partake in cultural- and leisurely activities of their own choice and preference, and the government states that training in the arts are important accomplishments for developing democratic skills. The thesis examines whether the elected delegates to the Youth Council engage in organized pastime activities on a higher level than their peers and goes on to discuss consequences this may cause in terms of contributing to politics and governing. The study is performed using a quantitative method and a questionnaire to the 28 members of the council. The results were compared to the Ungdata datasets. The study disclosed that members of the Youth Council participate in organized activities far more often than the average teenager, while the latter more often gather in informal groups and activities. This indicates a higher level of cultural and social capital among the council members that might stem from their participation in organized activities, coupled with parental and hereditary influence. Hence the structural elements inhibited in sports and cultural societies support a social divide amidst the population. The conclusion drawn from the study is that the official policies advocate division between groups of the public signified by their appearance in sports, cultural- and leisurely activities. Thereby also affecting their chances to make an impact on democratic processes and to be elected as representatives in politics. However, the Declaration on leisure, and governmental slogans like “all together join in” offers an opportunity to adjust the terms of participation in children’s spare time activities and ensure further contributions by children and youngsters in democratic work because of their broadened engagement in sports and cultural activities.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleHvem skal styre? Om ungdoms deltakesle i fritidsaktiviteter og demokratiske prosesser
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel