Do Norwegian equity funds manage to create excess returns beyond the market? An emperical study of the Norwegian equity fund market

Abstract

Oppgaven tar utgangspunkt i hvorvidt norske aksjefond klarer å skape meravkastning utover markedet. Analysen inneholder 26 aktive aksjefond med innenlandske investeringer i perioden 28.02.2016-28.02.2021. Hensikten er å undersøke om norske forvaltere klarer å skape meravkastning utover markedet, om en eventuell meravkastning skyldes dyktighet eller flaks, se hvor aktive norske aksjefond er, og hvilke fond som er de beste pr. 2021.

Resultatene fra den deskriptive statistikken viser at kun 11 av totalt 26 fond har klart å skape høyere avkastning enn markedet for perioden. I analysen blir det benyttet lineær regresjon for å undersøke fondenes alfaverdier. Resultatene fra kapitalverdimodellen viser at 12 av fondene har positive alfaverdier, og med dette en meravkastning justert for systematisk risiko. I Fama & French trefaktormodell og Carharts firefaktormodell er resultatene for den unormale avkastningen tilsvarende lik som for kapitalverdimodellen. Kun to fond har signifikante SMB verdier, og noe av deres avkastning kan derfor forklares av tilting mot små selskaper. Resten av fondene har SMB verdier nær null, hvor ingen av disse er signifikante. HML og PR1YR gir ikke signifikante verdier nær null, noe som tyder på at tilting mot verdiselskaper og momentumsinvesteringer ikke kan forklare noe av avkastningen til fondene for perioden.

For å undersøke om meravkastningen er forårsaket av forvalternes evner eller risikofylte plasseringer, evalueres fondenes prestasjoner gjennom de risikojusterte prestasjonsmålene sharpe ratio, information ratio og treynor ratio. Kun 9 av fondene har en høyere sharpe ratio enn referanseindeksen. Informasjonsraten viser at 12 av fondene har klart å skape en meravkastning utover markedet i forhold til aktiv risiko. Treynor ratioen forklarer hvor godt forvalternes investeringer kompenserer for risikoen. Kun 11 fond har høyere treynor ratio enn referanseindeksen, mens utvalget i gjennomsnitt presterer likt som markedet. Aktiv andel, tracking error og justert R2 viser at det finnes fond som kan settes i kategori for skapindeksering.

Majoriteten av fondsutvalget har gjort det dårligere enn markedet, men utvalget har i gjennomsnitt klart å skape meravkastning utover markedet. Tar vi de risikojusterte avkastningsmålene i betraktning, viser disse at fondsutvalget i gjennomsnitt ikke klarer å prestere bedre enn markedet. De fondene som har prestert best for perioden er Forte Norge, etterfulgt av Holberg Norge A og Delphi Norge A. Fondene som har prestert dårligst er Pareto Investment Fund A, etterfulgt av First Generator S og Pluss Aksje Fondsforvaltning.

The purpose of this thesis is to investigate whether Norwegian active equity funds manage to create excess returns beyond the market, whether any excess returns are due to skill or luck, see how active Norwegian equity funds are, and which funds are the best as of 2021. The analysis contains 26 actively managed equity funds with domestic investments in the period 28.02.2016-28.02.2021.

The results from the descriptive statistics show that only 11 of the total 26 funds have managed to create a higher return than the market. In the analysis section, linear regression is used to examine the funds' alpha values. The results from the CAPM show that 12 of the funds have positive alpha values, which tells that they have an excess return adjusted for systematic risk. In the Fama & French three-factor model and Carhart's four-factor model, the results for the abnormal returns are similar to those in CAPM. Only 2 funds have significant SMB values, which means some of their returns can be explained by tilting towards small companies. The rest of the funds have SMB factors close to zero, none of which are significant. The HML and PR1YR shows non-significant values close to zero, which indicates that tilting towards value companies and momentum investments cannot explain any of the returns to the funds.

To investigate whether the excess returns is caused by the managers 'capabilities or risky investments, the funds' performance is evaluated through risk-adjusted performance targets sharpe ratio, information ratio and treynor ratio. Only 9 funds have a higher sharpe ratio than the benchmark index. The information ratio shows that 12 funds have managed to create an excess return beyond the market in relation to active risk. The Treynor ratio explains how well the managers' investments compensate for the risk. Only 11 funds have a higher treynor ratio than the market, whereas none of these are particularly high, while the sample on average performs the same as the market. Active share, tracking error and adjusted R2 show that there are indications of closet indexing in the sample.

The majority of the funds has done worse than the market, but the funds in average still manage to create excess returns beyond the market. Taking the risk adjusted measures to consideration, the funds underperform the market on average. The funds that have performed the best during the period are Forte Norge, followed by Holberg Norge A and Delphi Norge A. The funds that have performed the worst are Pareto Investment Fund A, followed by First Generator S and Pluss Aksje Fondsforvaltning.