Ledelse i skolen - En analyse av nasjonale styringsdokumenter

Abstract

Denne masteroppgaven har problemstillingen "Hvordan blir utøvelse av ledelse i skolen beskrevet i nasjonale styringsdokumenter?" Jeg har valgt å gjøre en innholdsanalyse av 12 nasjonale styringsdokumenter i tidsperioden 2004-2019. Jeg benytter elementer av en kritisk diskursanalyse etter modell fra Norman Fairclough, sammen med en konstant komparativ analysemetode for kategorisering og koding av teksten. Det første nivået i analysen konsentrerer seg om de meningsbærende utsagnene i teksten og hvilke ord og begrep som beskriver ledelse i skolen. Disse utsagnene har jeg kategorisert deduktivt, ut fra fire lederdimensjoner med effekt for elevers læring, jamfør Viviane Robinsons forskning (2014). Jeg har også valgt å sortere de meningsbærende utsagnene etter om de kan gjenkjennes i kjennetegnene til fire lederstiler innenfor to hovedperspektiver på organisasjoner. De to lederstilene "Instructional leadership" og "Transaksjonsledelse" innenfor det instrumentelle perspektivet, og lederstilene "Transformasjonsledelse" og "Distribuert ledelse" innenfor det konstruktivistiske perspektivet. Funnene fra nivå 1 i analysen beskriver instrumentelle og konstruktive perspektiver på ledelse i alle 12 dokumenter. Av de instrumentelle beskrivelsene har jeg ikke funnet kjennetegn på transaksjonsledelse. Alle lederdimensjonene fra Robinsons metastudie (2014) som har mest effekt på elevens læring er inkludert i funnene i hvert dokument. Det er lederdimensjonen, "Å lede lærernes læring og utvikling" som uttrykkes oftest, hele 55 % av lederbeskrivelsene kobles til denne oppgaven. Deretter er 24 % av lederbeskrivelsene knyttet til dimensjonen "Å sørge for høy undervisningskvalitet", 15 % knyttet til dimensjonen "Å etablere mål og forventninger" og 6 % knyttet til "Å sørge for positivt læringsmiljø". I kritisk diskursanalyse analyseres teksten for å finne frem til de tenkemåtene og de holdningene teksten bygger på (Økland & Aksnes, 2019). Funn fra nivå 2 i Faircloughs modell viser hvordan teksten er bygget opp og hvordan språket fungerer ideologisk og overbevisende. Jeg viser til hvordan god struktur og akademisk referering av kilder i dokumentene legitimerer budskap. Jeg drøfter hvordan bruk av praksis-eksempler og sitater i dokumentene kan statuere hvordan skolen skal ledes, en diskursiv praksis. Jeg legger også opp til drøfting på hvordan ulike ladede ord kan skape holdninger på bakgrunn av teksten. De instrumentelle og konstruktivistiske perspektivene på organisasjoner fremkommer side om side i beskrivelsene i hele tidsperioden. De instrumentelle perspektivene kommer oftest frem i beskrivelser av hvordan mål settes og forventninger om at skoleledelsen følger opp elevresultater. De konstruktivistiske perspektivene fremkommer oftest i beskrivelser av støtte til lærerne og arbeidet med kvalitetsarbeid og refleksjoner i lærende fellesskap.

This master thesis has the intension to answer the following research question: "How is the exercise of school leadership described in national governing documents?" I have chosen to do a content analysis of twelve national management documents in the period 2004-2019. I use elements of a critical discourse analysis based on a model from Norman Fairclough, together with a constant comparative method for categorizing and coding the text. The first level of the analysis concentrates on the meaningful statements in the text and which words and concepts describe leadership in school. I have categorized these statements deductively, based on four leadership dimensions which effects in students' learning, compared to Viviane Robinson's research (2014). I have also sorted the meaningful statements according to whether they can be recognized in the characteristics of four types of leadership within two main perspectives in organizations: “Instructional leadership” and “Transaction leadership” within the instrumental perspective, and “Transformation leadership” and “Distributed leadership” within the constructional perspective. The findings from level 1 in the analysis describe both instrumental and constructional perspectives in leadership management in all twelve documents. In the instrumental descriptions, I have not found any characteristics of transaction management. All the leadership dimensions from Robinson's meta-analysis (2014) which have the most effect in student's learning are included in the findings in each document. “Leading teachers' learning and improvement” is most often described in the documents, 55% of the leadership descriptions are linked to this task. 24% of the management descriptions are related to the dimension “to ensure high teaching quality”, 15% are related to “establish goals and expectations” and 6% are related to “ensure a positive learning environment”. In critical discourse analysis, the text is analyzed to find the attitudes on which the text is based (Økland & Aksnes, 2019). Findings from level 2 in Fairclough's model show how the text is structured and how the language works ideologically and convincingly. I show how good structure and academic reference of sources in the documents may legitimize messages. I discuss the use of good practice examples and quotes in the documents can state how the school should be run. I also discuss how different charged words can create attitudes based on the text. The instrumental and constructional perspectives in leadership appear side by side in the descriptions throughout the period. The instrumental perspectives most often appear in descriptions of how goals are set and expectations to follow up the student results. The constructional perspectives most often appear in descriptions of support for teachers and the work with quality and reflections in learning communities.