Hvordan møter med barn kan påvirke den psykiske helsen og bidra til aktivitetsbalanse blant eldre på sykehjem -et ergoterapeutisk aktivitetsperspektiv på generasjonsmøter

Abstract

Besvarelsen omhandler på hvilken måte økt inkludering av barn i barnehagealder med lek og aktivitet kan påvirke den psykiske helsen, og bidra til aktivitetsbalanse blant eldre på sykehjem. Det har vært ønskelig å finne svar på hvordan generasjonsmøter oppleves av eldre, hvilke aktiviteter som kan fungere uavhengig av alder og funksjonsnivå, samt om økt inkludering med barn kan bidra til at eldre kan oppnå aktivitetsbalanse. Ergoterapeutisk teoretisk perspektiv synliggjøres gjennom aktivitetsidentitet og aktivitetsbalanse.

Besvarelsen er basert på metoden scoping review beskrevet i McKinstry, Brown & Gustafsson (2014, s. 58-66). Dette er en strukturert fremgangsmåte for å finne frem til, analysere og oppsummere tilgjengelig forskningslitteratur for en avgrenset problemstilling.

Samvær med barn ble oppfattet som positivt blant eldre, og små barn ga flest helsefordeler. Det økte; opplevelse av mening, følelse av fellesskap, sosial deltakelse, livstilfredshet, evne til å engasjere seg og glede. I tillegg bedret det; psykososial helse, kognitiv funksjon og selvfølelse. Grad av glede og engasjement ble noe redusert over tid. At de eldre fikk medvirke i aktivitetsvalg var vesentlig, da meningsfull aktivitet var viktig for opplevelse av god livskvalitet. Å få bruke evnene sine kunne i tillegg redusere depresjon. I et tilfelle fant man derimot ikke betydelig forskjell mellom følelse av tilhørighet. Sang, musikk, historiefortelling og spill ble trukket frem som positive aktiviteter. Ergoterapeuter kan utgjøre en viktig rolle for å øke kunnskap om sammenhengen mellom person, aktivitet og omgivelse. Blant annet for å kunne tilpasse og tilrettelegge for meningsfull aktivitet blant eldre på sykehjem, uavhengig av funksjon.

The purpose of this bachelor thesis is to see in which way increased inclusion of children of kindergarten age with play and activity, may affect the mental health and activity balance of elderly at nursing homes. How the elderly experience generational meetings, which activities that can be accomplished regardless of age and level of function, and if increased inclusion of children can contribute to occupational balance among the elderly. The theoretical perspective of occupational therapy has been highlighted through activity identity and activity balance.

The method used in this thesis is based on “scoping review” described in McKinstry, Brown & Gustafsson (2014, pp. 58-66). This is a structured approach to finding, analyzing and summarizing available research literature for a limited issue.

The elderly had mostly positive experiences with the generational meetings, and young children provided the most health benefits. Singing, music, storytelling and games were highlighted as positive activities. The meetings improved; self-esteem, cognitive function and psychosocial health. It also increased; sense of meaning, sense of community, social participation, life satisfaction, ability to engage and happiness. Degree of joy and commitment was somewhat reduced over time. Meaningful activity was significant for experiencing a good quality of life, and participation in activity choices was important. Being able to use their abilities, could also reduce depression. In one case, however, no significant difference was found between the sense of belonging. Occupational therapists can be a contributor to increase knowledge about the connection between person, activity and environment. Also to adapt and facilitate meaningful activity among the elderly in nursing homes, regardless of function.